Vant frimerkekonkurransen over kronprinsen

– Det var skole døgnet rundt. Vi var så ivrige, og så fremadstormende at det var helt vondt.

Men det er minnene av å ha det gøy på Teaterhøgskoen som dominerer. Hun husker at det var mye fokus på kropp. To timer hver dag ble brukt til kroppslig aktivitet, blant annet stod thai chi, fekting, dans og akrobatikk på timeplanen.

– Vi lærte å bruke hverandres kropper i treningen. Og så hadde vi en gammel turner som lærte oss å stå oppå hverandre. Jeg hadde turnerbakgrunn, så det var supergøy for meg.

Moro var det også å pynte på doen i leiligheten sin.

– I studietiden bodde jeg i en av Oslos siste leiligheter med utedo. Jeg gjorde den riktig så fin, og pyntet med både bilder og plakater, ler hun.

– Jeg hadde sikkert noen bilder av kongen der også.

Da von der Lippes kull satte opp teaterforestilling på øyene i Oslofjorden, holdt det på å gå skikkelig galt.

– Vi lagde en teaterforestilling hvor skuespillerspirene satt på forskjellige øyer, og så inviterte vi publikum ut med båt. Jeg satt i et badekar på Gressholmen iført en brannmannsjakke og fosforgul badehette. Vi hadde til og med en billykt der for å lyse meg opp, sier hun lattermild.

– Plutselig kom det to fulle menn forbi, og de trodde slett ikke på at jeg var skuespiller. De truet med å kaste både meg og badekaret på sjøen. «Dama er gæren, jo!» sa de. Akkurat da jeg trodde jeg skulle havne på sjøen kom publikum. Heldigvis!

Fra badehetteteateret beveget von der Lippe seg til Nationaltheateret. Der fikk hun jobb samme år som hun gikk ut fra Teaterhøgskolen.

– Jeg tror det var lettere før. De fleste i kullet mitt hadde sikret seg jobb allerede før de var ferdige med utdannelsen sin. Nå er det hardere konkurranse om jobbene.

Det var også i teatermiljøet at hun på begynnelsen av 90-tallet traff sin kommende ektemann. Han jobbet som regissørassistent på Det Norske Teater, der von der Lippe var ansatt.

– Men så kom han inn på Teaterhøgskolen, og da måtte jeg plutselig følge hans studietid. Min tidligere kjæreste hadde også gått der. Da begynte jeg å grine, jeg orket ikke mer. Tre år til med Teaterhøgskolen… Det var veldig intenst.

Von der Lippe er likevel ikke i tvil om at hun valgte riktig utdanning, og hun har aldri angret på at hun ble skuespiller.

– Det ligger i blodet. Å være skuespiller er en livsstil. Man går så opp i rollene at det hender at man glemmer å være seg selv. Jeg tar meg ofte i å være en papegøye, som kopierer menneskene rundt meg. Prøver å ta dem på kornet, liksom.

Det finnes også mange kopier av Anneke von der Lippe. De sirkulerer i tusentall på Færøyene.

– Jeg spilte hovedrollen i en dansk film som het «Barbara». Handlingen fant sted på Færøyene, og de synes det var en så stor begivenhet at jeg havnet på frimerke, sier hun og ler.

– Tenk at jeg skulle få mitt eget frimerke før kronprinsen!