Minst frihet i Oslo

Ved de «åpne bachelorprogrammene» ved UiO er kun 40 av de 180 studiepoengene valgfrie. Til sammenligning har studentene ved NTNU og Universitetet i Bergen henholdsvis 82,5 og 60 frie studiepoeng til rådighet, melder Universitetsavisa.

Seniorrådgiver ved studie- og forskningsadministrativ avdeling ved UiO Kirsti Harg mener hva som er «frie emner» er et definisjonsspørsmål.

– Vi mener at valgmulighetene er mange i våre programmer. Men verdien av stor valgfrihet må holdes opp mot verdien av å tilhøre et program hvor emnene er lagt til rette for å inngå i en helhet, sier hun.

Færre mastervalg

I Oslo er 40 av de påkrevde studiepoengene forbeholdt såkalte støttefag, som består av spesifikke emner studenten kan velge mellom. I Trondheim kan studentene fylle disse studiepoengene med hvilke emner de vil. Dette gjør det langt enklere å kvalifisere seg til to ulike masterstudier i en og samme bachelorgrad.

Harg understreker at det likevel ikke er umulig, og hevder at for mye frihet også kan gi frafall.

– Det har tidligere vært et stort problem at studentene har hoppet av studiene. Mye av grunnen tror vi har vært at det har vært for mye frie valg til at studentene har klart å orientere seg, de har ikke har følt tilhold til et fast program eller en fast gruppe Ved at en studentgruppe holdes sammen gjennom lengre deler av studiet, mener vi også at det skapes et bedre læringsmiljø, sier hun.

Viktig med fleksibilitet

Studentparlamentsleder Eirik Nedrelid mener det er fornuftig å kreve kompetanse i emner som har en relevans innenfor fagretningen. Han mener det viktigste er å legge til rette for fleksibilitet i studieprogrammene.

– Det bør bli enklere å kunne ombestemme seg for hvilket masterstudie man vil ta uten å måtte begynne på et nytt bachelorprogram,sier han.

– Jeg føler at jeg har nok valgmuligheter, sier Rune Lieng Nilsen (24). Sammen med Henrik Havdal Greve (23) går han på bachelorprogrammet i Europeiske og Amerikanske studier. Han mener de 40 programforpliktede studiepoengene gir uvurderlig bakgrunnskunnskap, selv om de setter grenser for valgmulighetene.

– Det er viktig å kunne sette fordypningsemnet i en bredere sammenheng, så det er vel greit at man må velge blant fag som er relevante, sier han.

De har ennå ikke bestemt seg om de skal satse på noen mastergrad og Rune har luftet tanken på å ta andre fag i tillegg.

– Jeg har tenkt på å ta statsvitenskap, men neppe for å gå videre på master, sier

han.