Gutta i røyken
Kompisen hvisker diskret at han ikke tror det er lov å røyke i lokalet, mens han blåser ut en grå sky. Vi sitter i en sliten bar i gråeste øst-europa når kompisen kommer med sin dystre observasjon. Jeg kommer med sterke innvendinger og påpeker at jeg tross alt har vært flink gutt og hentet askebeger i baren. «Det er skålen til tips» påpeker kompisen, og et blikk på den sinte bardamen bekrefter at han har helt rett. Røykeloven er nemlig kommet til selv de mest usannsynlige steder, som om Høybråten hadde vært på en intens verdensturné.
Snart er det bare Tyskland som er igjen som fristed for oss som krever lungedrag med tjære når vi tyller innpå pils. Ikke på grunn av manglende politisk vilje, men fordi tyskere liker å parkere riksdagsvedtak i domstolene når noen går en sigarettlengde for langt. Men ellers vaskes askebegrene vekk med en begeistret mine hos de folkevalgte, enten det lokale ølet heter Guinness, Budweiser eller CB. Røykere i alle land forener seg i å stå utenfor serveringssteder mens de knipser på lighteren for å fyre opp dosene sine, men vi får i det minste tak i vårt rusmiddel på lokale utsalgssteder. Enn så lenge.
Kamerater fortalte meg nemlig at Velferdstinget har vært i sving og med en barnslig glede gått inn for at Studentkafeene ikke lenger skal selge tobakk! Dagfinn Høybråten fremstår som en mild liberaler i forhold til de driftige studentpolitikerne som nå vil rive snusen fra under leppene våre mens de bestemt tramper på sneipen med en tykk langefinger. Man kan få lyst til å flytte til Hamburg av mindre. Men mens vi venter på at historiebøkene skal skrive kapitlene om «Røykerforfølgelsen,» får vi kreve litt handling: Kanskje kan vi bytte ut de sittende studentpolitikerne med den kjederøykende idrettspresidenten Tove Paule? Eller plante litt mer kokain på Chateau Neuf for å få oppmerksomheten bort fra Mr. Prince i kassa på SV-kantina? Neste gang det velges representanter til Velferdstinget må man i det minste få inn noen tyskere som kan trenere vedtak. Snell!
