Fremtidsstudenten

– Fremtidens studenter blir eldre. Stadig flere yrkesaktive vil være i kontinuerlig drift mellom arbeidsplassen og studieinstitusjonen, mener Terje Osmundsen, seniorpartner og styreformann i rådgivningsselskapet Preview.

Selskapet er ledende innen scenariebygging i Norge, og har blant annet jobbet for Mjøs-utvalget med tanker om hvordan studenttilværelsen blir frem mot år 2010.

Mye tyder på at studentmassen vil øke betraktelig i årene fremover. Fremtidsstudenten vil kreve tilgang til bredbåndskollokvier og digital informasjon, men forventer også at foreleseren skal ha tid til å møte henne ansikt til ansikt. Sjansen for at hun studerer realfag, vil fortsatt være liten.

Etniske forskjeller

– I den vestlige verden er det en tendens til at studentene vil søke livsstilsfag, fag der de kan utvikle seg selv og være kreative. I USA er det nå flere kinesere og indere enn amerikanere som tar matematisk-naturvitenskapelige fag. I Norge ser vi at det stadig blir flere personer med innvandrerbakgrunn som velger denne type fag, sier Osmundsen.

Han mener at forskjellig etniske grupper i økende grad vil velge ulik utdannelse.

– En viktig utfordring vil bli å få etniske nordmenn til å velge realfag, mener Osmundsen.

«Edutainment»

Kommende studenter vil ikke finne seg i å bare undervises gjennom klassiske forelesninger.

– Sannsynligvis vil vi se «blended learning», det vil si at man kombinerer ulike læringsmetoder og kanaler. Noe foregår via e-læring, noe via videokonferanser og noe via mail- og internettgrupper. «Edutainment» er også et stikkord – vi blir stadig mer opptatt av å bli underholdt i alt vi gjør, også i læringssammenheng, sier Silje Hole, partner i Preview.

Hole mener vi etter hvert vil oppleve en protest mot den økende informasjonsflommen.

– Internett har brutt enhver kvalitetssikring av informasjon, og det kan komme en motreaksjon mot dette ved at man søker til kilder som bringer analyse istedenfor beskrivelse. Studentene vil søke mer mot mening i tilværelsen og forståelse for omgivelsene, mener hun.

Hardere kamp

Den største utfordringen for norske læresteder blir den økende konkurransen. Mange studenter vil reise utenlands og vektlegge merkevarer ved valg av studiesteder.

– Vi kan også oppleve at konserner oppretter egne bedriftsuniversiteter. På den måten blir den kompetansen som tidligere har vært offentlig, mer privat og eksklusiv. Offentlige universiteter og høgskoler kan komme i en situasjon der de må kjempe enda hardere for å beholde lærerkreftene og studentene, sier Hole.