Forsinket informasjon: Student Ragnhild Lila Risnes (25) er overrasket over at SiO ikke har gjort det tydeligere hva leietakerne har krav på.
Forsinket informasjon: Student Ragnhild Lila Risnes (25) er overrasket over at SiO ikke har gjort det tydeligere hva leietakerne har krav på.

Ble advart for seks år siden:

Lovbrudd kan koste SiO 32 millioner

Etter at SiO avviklet sin depositumspraksis i høst, har det kommet frem at leietakerne har krav på forsinkelsesrenter. Manglende informasjon fra SiO svekker tilliten, sier SiO-beboer (25).

Publisert Sist oppdatert

Dette er saken:

  • SiOs depositumspraksis har vært i strid med husleieloven §3-5.

  • Paragrafen sier at depositum skal stå på en egen konto som utleier selv ikke kan disponere.

  • Lovbruddet gir leietaker rett på forsinkelsesrenter.

  • Forsinkelsesrenter skal kompensere for leietakernes rentetap og virke preventivt mot ulovlig depositumspraksis.

  • Rentekravet løper fra tidspunktet man betalte depositum og renta ligger på rundt 9%.

  • Leietakere må selv kreve forsinkelsesrenter for å motta pengene man har krav på.

  • Kravet om forsinkelsesrenter foreldes i utgangspunktet etter tre år.

Kilde: Kåre Lilleholt

Rett før jul datt det en gavepakke inn i Facebook-feeden til Ragnhild Lila Risnes (25). Hun studerer internasjonale studier ved Universitet i Oslo og har bodd på Studenterhuset i Schultz’ gate i litt over to år.

Risnes fikk vite at hun hadde krav på forsinkelsesrenter etter at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) besluttet å avvikle sin ulovlige depositumspraksis i oktober.

Det var en av de andre beboerne på studenthuset som gjorde Risnes oppmerksom på sine rettigheter. For Risnes resulterte det i 1200 kroner ekstra på konto, penger til det daglige brød og litt ekstra ost på skiven.

– Det er en god slant, men ikke en syk sum, sier Risnes. I Facebook-innlegget forklarte medbeboeren for alle som bor på huset hvordan de skulle kreve pengene, og hvordan de kunne regne ut hvor mye de de kunne kreve.

Hun reagerer på at hun ikke fikk denne informasjonen fra SiO. Ifølge husleieloven er det leietaker selv som må kreve pengene. Likevel mener Risnes at dette viser at SiO ikke tenker på studentenes beste.

– De er en stor organisasjon, de kan påstå at de er på studentenes side, men sånn er det ikke nødvendigvis. Det svekker tilliten vi beboere har til SiO, sier hun.

Påpekte feil for seks år siden

Bakgrunnen for at SiO nå avvikler depositumskontoer for sine leietakere, er en artikkel publisert i tidsskriftet Kritisk Juss, utgitt i august.

Førsteamanuensis Marius Storvik hadde etterforsket om studentsamskipnadenes depositumspraksis fulgte loven. Svaret var et tydelig nei.

Det er ikke første gang praksisen deres har blitt kritisert. Allerede i 2017 hevdet jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Kåre Lilleholt at SiO brøt husleieloven.

– Det er feil alt sammen. Det er helt utrolig, uttalte Lilleholt den gang til Universitas. Lilleholt er overrasket over at det tok seks år før SiO endret praksis.

– Jeg synes det er underlig at dette har skjedd hos SiO. Det står tydelig i husleieloven hvordan depositumskontoer skal utformes, sier professor emeritus Lilleholt på telefon til Universitas.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Vårrengjøring</span>: Direktør i SiO Bolig, Gunn Kirsti Løkka, lover å rydde opp i saken uten at det skader studenttilbudet.
Vårrengjøring: Direktør i SiO Bolig, Gunn Kirsti Løkka, lover å rydde opp i saken uten at det skader studenttilbudet.

Direktør i SiO Bolig Gunn Kirsti Løkka hevder at SiO har vært i god tro om at de har fulgt husleieloven. Studentskipnadene har hatt unntak fra husleieloven gjennom en forskrift. Forskriften åpner for at studentskipnadene kan ha depositum på en egen konto dersom den er adskilt fra øvrige midler.

– Vi har vært i den tro at vår ordning har vært i tråd med hvordan unntaket rettmessig kan praktiseres. Når vi skjønner at det ikke er tilfellet ønsker vi selvsagt å endre praksis for å følge lover og regler, sier hun til Universitas.

Det svekker tilliten vi beboere har til SiO

Ragnhild Lila Risnes, student (25)

– Sjekket dere i 2017 at praksisen var i henhold til loven?

– Vi oppfattet da at vi har praktisert unntaket i tråd med regelverket.

Feilen SiO har gjort er at de har hatt tilgang til depositumskontoen. Husleieloven krever derimot at depositumskontoer skal håndteres av en uavhengig finansinstitusjon.

Konsekvensen av lovbruddet er at leietakerne har rett på forsinkelsesrenter. Renta ligger på rundt 9 prosent og løper fra tidspunktet leietaker betalte depositum.

Dårlig informasjonsflyt

Hadde det ikke vært for en engasjert medbeboer, hadde ikke Risnes fått vite hva hun hadde krav på. SiO har ikke vært flinke nok til å informere, mener hun.

– Det er et godt bilde på de operer på samme måte som private utleiere, bare med et annet ansikt, sier Risnes.

SiO Bolig-direktør Løkka er åpen for at de kan bli enda flinkere til å gi tydelig informasjon til sine leietakere.

– Vi tar til oss kritikken og skal se på om det er noe vi kan forbedre. Det er viktig for oss at studentene føler seg informert, og at det skal være enkelt å rette kravet, sier hun.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Handlet i god tro</span>: Direktør i SiO Bolig Gunn Kirsti Løkka hevder at SiO har vært i god tro om at de har fulgt husleieloven selv etter artikkelen fra 2017 som tydeliggjorde at praksisen ikke var det.
Handlet i god tro: Direktør i SiO Bolig Gunn Kirsti Løkka hevder at SiO har vært i god tro om at de har fulgt husleieloven selv etter artikkelen fra 2017 som tydeliggjorde at praksisen ikke var det.

Løkka påpeker at de ikke er lovpålagt å sende ut informasjon om at leietakerne har krav på forsinkelsesrenter, men at de likevel har informert om dette på sine nettsider.

– Har dere vurdert å sende ut denne informasjonen på e-post?

– Her gjør vi løpende vurderinger. Hittil har vi fokusert på å tilbakebetale depositumene. I neste fase vil vi ha fullt fokus på å betale kravene om forsinkelsesrenter. Vi har et stort ønske om å rydde opp, svarer Løkka.

Hvem tar millionregninga?

Risnes frykter at det til slutt vil være studentene som blir nødt til å ta regninga, særlig hvis mange studenter følger opp. Også professor Lilleholt påpeker at leietakerne til SiO Bolig står i en særstilling: de er både betalende kunder, og studenter som skal motta tjenester.

– Pengene vil gå fra den samme kassen: det er studenter som vil motta forsinkelsesrenter, og det er studenter som bidrar til å finansiere studentskipnaden, sier Lilleholt til Universitas.

Løkka i SiO Bolig understreker at leietakerne ikke må la være å søke om forsinkelsesrenter av den grunn:

Det innebærer at vi har litt mindre penger i det lange løpet

Gunn Kirsti Løkka, direktør i SiO Bolig

– Dette er ikke noe leietakerne våre skal ha dårlig samvittighet for. De bør selvsagt kreve det de rettmessig skal ha, sier hun.

Foreløpig har 2000 leietakere krevd forsinkelsesrenter, ifølge Løkka. 800 av disse har fått kravene behandlet, noe som utgjør en sum på 1,5 millioner kroner.

Nettstedet Khrono har beregnet at SiO totalt skylder 32 millioner i forsinkelsesrenter til leietakerne. Løkka oppgir at SiO ikke har regnet på dette selv, men hun bekrefter at beregningen til Khrono ser korrekt ut.

Hvor pengene skal hentes i budsjettet kan ikke Løkka svare på, men hun understreker at dette ikke skal gå utover studentene.

– Det er vårt ansvar som samskipnad å dekke forsinkelsesrentene leietakerne har krav på. Vi forsikrer at det ikke skal gå utover tilbudet til studentene. Hvordan vi skal dekke kostnadene må vi vurdere når vi skal fastsette våre langsiktige prioriteringer, sier hun.

– Innebærer det at disse uforutsette kostnadene vil påvirke studentenes tilbud på lang sikt?

– Jeg vil ikke si at det vil gå utover tilbudet på lang sikt, det er for sterke ord. Det vil få konsekvenser på den måten at beløpet tas inn i vurderingen når vi skal planlegge samskipnadens langsiktige linje, sier Løkka.

– Hva vil disse konsekvensene på lang sikt innebære?

– Det innebærer at vi har litt mindre penger i det lange løpet. Målet er at studentene ikke skal merke noe til dette, svarer hun.

Velferdstinget ønsker åpenhet

Leder for Velferdstinget Marius Torsvoll forteller på telefon til Universitas at det er viktig at SiO løser opp i dette på best mulig måte, uten at det går utover studentene.

– Det er viktig at SiO er åpne om hvordan de vil løse situasjonen, en situasjon vi ikke skulle vært i. Studentene har stor tillit til SiO, sier Torsvoll, og understreker at det er SiOs jobb å forvalte denne tilliten.

Når det kommer frem at de har gjort feil, er de nødt til å korrigere på en ryddig og åpen måte, mener han.

– Dette er en feil som burde vært oppdaget i 2008 eller 2009, da forskriften kom, avslutter Torsvoll.

Powered by Labrador CMS