Frykter forskerdumping
Med ekstra forskningsmidler vil Fagerbergutvalget premiere forskere som publiserer mest. – De beste forskerne fjernes fra undervisningen, hevder kritikerne.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi er svært skeptiske dette forslaget. Prinsippet blir det samme som ved sentrene for fremragende forskning: tanken er god, men i praksis betyr det at de beste forskerne fjernes fra undervisningen og studentmiljøene.
Det sier leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, om et av punktene i Fagerbergrapporten som forelå 2. mai. Rapporten handler om det offentliges pengebruk på forskning, og foreslår blant annet en ny insentivordning for forskere.
Vil øke produksjonen
Utvalget bak rapporten ønsker å belønne forskere som i snitt produserer ett publiseringspoeng (rangert poengsystem som gir forskere uttelling for publisering i enkelte kanaler) i året med en ekstrabevilgning på 25 000 kroner til forskning. De ønsker også den dobbelte summen til forskere som produserer dobbelt så mye. Bakgrunnen er at utvalget har dokumentert store sprik i hvor mye forskerne ved de forskjellige institusjonene faktisk får publiserert.
Trussel mot utdannings- kvaliteten
Dette forslaget møter kraftige reaksjoner fra mange hold. NSO mener det er en «trussel mot utdanningskvaliteten». Anne Karine Nymoen sier at det i praksis vil fjerne de beste forskerne fra undervisningen og studentmiljøene til fordel for å drive med forskning.
– Studentene vil gå glipp av resultater og funn fra de beste forskerne. Og ikke minst at de blir motivert til å studere videre på høyere grad. På toppuniversitetene i USA settes de beste forskerne inn for å undervise på bachelornivå, ikke bare de gjennomsnittlige. Det burde vi lære av her i Norge også, sier hun.
Hun får støtte fra Forskerforbundet, som har reagert sterkt på forslaget. Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, fremhever viktigheten av at forskere også underviser.
– Med dette forslaget kan forskere med færre poeng i praksis ende med å få omdefinert stillingene sine til rene undervisningsstillinger. Vi mener man må ha forskningsbasen i bunn for å kunne gi det undervisningstilbudet studentene har krav på, sier Hodne.
Skeptisk oppdragsgiver
Kunnskapsdepartementet (KD) er Fagerbergutvalgets oppdragsgiver, og avventer høringsrunden med innspill fra berørte parter. Likevel kommenterer statssekretær Kyrre Lekve den aktuelle problemstillingen på vegne av KD.
– NSO stiller et svært legitimt spørsmål her. Isolert sett er jo ikke forslaget noe problem, men nettopp derfor synes jeg utvalget har vær litt lettvinte i sin behandling. Dette burde utvalget ha gått dypere inn i og vurdert grundigere. Hva blir konsekvensene? Jeg har i alle fall ingen idé.
– Hvordan stiller KD selv seg til dette?
– Institusjonenes selvbestemmelse skal være reell. Derfor er vi nok litt skeptiske til dette forslaget. Men vi er spente på hva institusjonene sier til dette.
Vil ikke styres utenfra
En institusjonsleder som ikke nøler med å uttrykke sin motstand på dette punktet er rektor ved Universitet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen. Han har også tidligere ytret seg kritisk til Fagerbergutvalgets utregning og rangering av produktivitet ved norske universiteter og høyskoler.
– En utenforstående instans kan ikke styre forskningstid innad på et universitet. Universitetene har dypt nedfelte prinsipper om autonomi. Vi kan ikke overprøves av en ekstern instans på denne måten, uttaler han, og presiserer at han synes utvalget også kommer med mange andre gode forslag.
– Et ledelsesproblem
Utvalgets leder, Jan Fagerberg, var selv ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag. Utvalgsmedlem og SSB-forsker Ådne Cappelen forsvarer imidlertid forslaget.
– Jeg tror ikke slutningen er riktig. De flinkeste forskerne er ofte de flinkeste underviserne også. De ønsker å undervise. Dessuten kan ikke dette forslaget sees isolert, men i sammenheng med andre ting vi foreslår.
Cappelen påpeker at institusjonene ikke kan sitte og se på at ansatte produserer lite eller ingen ting over tid.
– Dette handler om ledelsesproblemer ved universiteter og høyskoler. Når ansatte år etter år ikke produserer noe, må ledelsen diskutere med de ansatte. Dersom man ikke produserer, får man finne andre ting å gjøre på eller utenfor universitetet, sier han.
