Gir flyktninger bedre vurdering

I samarbeid med Høgskolen i Narvik og en annen høgskole skal Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomføre et pilotprosjekt for å verifisere ingeniører fra land hvor utdanningsdokumentasjonen ikke skal stoles på. Ordningen består av en kartlegging av utdanningsbakgrunnen og en faglig vurdering.

– De personene det gjelder får i dag ikke utnyttet kompetansen sin. Det blir jo også et problem for det norske samfunnet, sier Marit Egner i NOKUT.

Utdanningsdokumenter fra Irak og Somalia er ubrukelige i Norge. Myndighetene har mottatt falske papirer, og det er umulig å få bekreftet noe fra utdanningsinstitusjonene. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2001 viser at det bor 1380 irakere og 380 somaliere i Norge med høyere utdannelse. Problemet gjelder også Afghanistan, men det finnes ikke tall for denne gruppen. NOKUT har beregnet at de vil de få opp imot 200 søknader i året, men dette tallet er veldig usikkert. Helsepesonell har sin egen autorisasjonsordning.

Ny ordning

– I fjor ble det sendt ut 120 brev til utdanningsinstitusjoner i Irak for å bekrefte dokumentasjon. Vi fikk svar fra to av dem, sier Birgit Stokke, som jobber med flyktninger ved Rosenhoff voksenopplæring.

Hun sier det er svært belastende å få frarøvet utdannelsen sin på en slik måte.

– Folk har identiteten sin knyttet opp mot utdannelsen, og når prosessen med å få den godkjent er så vanskelig blir mange motløse, sier Stokke.

Også problem ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) får ikke mange slike henvendelser. Størst pågang er det ved Mat.nat., som opplyser at de får rundt fem henvendelser i året. I ett tilfelle fikk en søker utdelt tidligere eksamensoppgaver og mulighet til å gjennomføre et faglig intervju, men møtte ikke opp. Om dette var på grunn av en avskrekkende prøveordning eller fordi han ikke hadde utdanningen vites ikke. Fakultetet skal i høst trappe opp arbeidet med å verifisere slik dokumentasjon.

Irakske Adnan Allami vet selv godt at han har ekte dokumenter på at han er ingeniør, selv om norske myndigheter ikke tør stole på de er i orden. De har tidligere mottatt falske dokumenter fra irakere, og det er vanskelig å få institusjonene i Irak til å bekrefte utdanningen.

Allami har bodd i Norge i to år og ennå ikke gitt opp håpet om å få bekreftet dokumentene.

– Min kone, som kom fra Irak for en måned siden, var i kontakt med universitetet, og nå tror jeg det går an å få kontakt.

Hans kone, Shagma Nour, er master i interiørarkitektur, og vil støte på det samme problemet når hun skal få verifisert sin utdanning.