Savner ingeniørsatsing

– Det satses fortsatt ikke nok på ingeniørfaget, sier Trond Markussen, president i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO).

Regjeringen foreslår å bevilge 255 nye studieplasser innen ingeniør- og teknologifag i årets statsbudsjett. NITO tror dette er en feilprioritering, da det ikke finnes midler til å drive de studieplassene som allerede finnes.

President Markussen peker ut utdatert utstyr og stort frafall som hovedutfordringer.

Høyt frafall

Ifølge Statistisk sentralbyrå faller 45 prosent av alle studenter på ingeniørfag fra, eller de fullfører ikke på normert tid. Markussen er klar over at problemet ikke bare gjelder ingeniører, men i dette tilfellet mener han enkle grep kunne gjort en stor forskjell.

Han mener en tettere oppfølging av enkeltstudenter samt en større tilpasning av undervisningen kan forebygge at studenter stryker unødvendig eller dropper ut helt.

– Tilnærmingen er feil. For eksempel matten knekker folk, sier Markussen.

Han mener at økt kontakt med arbeidslivet vil gi studentene en mer relevant utdanning.

– Det må legges til rette for mer erfaring, ikke bare i næringslivet, men også i stat og kommune. Alle kan bidra.

Framtidens jobber

Markussen mener pengemangelen vil resultere i en utdatert utdanning der studentene sakker akterut. Han frykter dette kan få store konsekvenser når studenter skal inn i arbeidslivet.

– Studentene lærer seg å bruke utdatert utstyr, advarer Markussen.

I 2012 ble det bevilget 27 millioner til utstyr til realfag på statsbudsjettet, men dette har ikke vært nok, mener han. For å bøte på dette må ingeniørstudier bevilges enda mer, eller få økt finansiering per studieplass.

Markussen mener ingeniørstudenter bør finansieres på lik linje med masterprogrammer i arkitektur og industridesign, og profesjonsstudier i psykologi. Disse er de nest dyreste studieplassene og ligger et nivå over dagens tildeling til ingeniørstudenter.

Markussen er redd ingeniørstudiene vil stagnere om ikke noe gjøres, og ønsker at undervisningsinstitusjonene skal få incentiver til å tilpasse seg framtidige kompetansekrav.

– De som blir født i dag skal dels inn i jobber som ennå ikke finnes. Utdanningene må kunne ha økonomi til å finansiere nye studier, sier han.

Spent på den nye regjeringen

Markussen er imidlertid positiv til regjeringens satsing på elleve måneders studiestøtte, og mener det kan være særlig gunstig for ingeniørstudiene.

– Man har innsett at det å studere nesten tilsvarer en jobb. Jeg håper inderlig at disse tiltakene tas med videre. Vi håper den nye regjeringen lytter til studentene. De sitter med fagkompetansen og vet selv hva de trenger fremover, sier Markussen.

Han mener den nye regjeringserklæringen er lovende, men er spent på framtiden.

Den nye regjeringens samferdselssatsing kan bli et betydelig løft for ingeniører, men vil stille store krav til utdanning. Norge har i dag et stort underskudd på ingeniører, og Markussen er bekymret for om satsingen i det hele tatt er gjennomførbar om man ikke utdanner flere kvalifiserte ingeniører.

– Det ligger mange gode formuleringer i erklæringen. Nå er vi spente på å se at disse fylles med konkret innhold, sier Trond Markussen.

Enig med studentene

Avtroppende kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at det er mange utdanninger som ønsker å øke finansieringen av sine studieplasser.

Hun presiserer at mer penger ikke betyr øremerkede midler til spesifikke studier, men går til institusjonene det gjelder. Halvorsen mener det er de enkelte utdanningsstedene som har ansvar både for innholdet i utdanningen og for samarbeidet med arbeidslivet.

– Jeg er enig med studentene i at det må legges opp til god kontakt med arbeidslivet på alle utdanningsstedene. Men dette har institusjonene direkte ansvar for, sier Halvorsen til Universitas.