Grunnstein eller gravstein?

I en rød trillebår hengende fra en heisekran ble grunnsteinen brakt til det som en gang skal bli Kunsthøgskolens (KHiO) felles bibliotek. De knapt 200 fremmøtte fikk se en kunnskapsminister som tok det første symbolske spadetaket i det såkalte Byggetrinn 2, som skal fullføre samlokaliseringen av hele KHiO inn i det som en gang var Christiania Seilduksfabrikk.

I sin tale fremhevet kunnskapsminister Aasland nettopp at industriarbeidere og fabrikkhaller nå erstattes av kulturarbeidere langs Akerselvas bredder, med KHiO, operaen i Bjørvika og Arkitektur- og designhøgskolen som ferske eksempler.

– Dette er en milepæl for skolen, sier prorektor Ingjerd Hanevold til Universitas. Hun kan fortelle at grunnsteinen inneholder elementer som symboliserer alle de tidligere selvstendige skolene som nå inngår i Kunsthøgskolen.

En av skolene var imidlertid nærmest fraværende i de kunstneriske innslagene og blant publikum. På Kunstakademiet blir dagen blant vittige tunger omtalt som «gravsteinsnedleggelsen», da man er redd for at Byggetrinn 2 blir en prosess der Kunstakademiet som selvstendig institusjon avgår ved døden.

– Dette er ingen gledens dag for Kunstakademiet, sier Grim Svingen. Han satt i studentutvalget ved akademiet, som i vår valgte å trekke seg fra alle studentpolitiske verv etter å ha følt seg overkjørt av ledelsen i forbindelse med samlokaliseringen.

– Vi følte at det var det sterkeste signalet vi kunne sende, men vi hørte ikke noe fra ledelsen etter det. Å ha en grunnsteinsnedleggelse uten at Kunstakademiets studenter er med på det, svekker helt klart legitimiteten til KHiO, sier Svingen.

Ingen festdag

Tine Semb, studentrepresentant i skolens styre, har forståelse for frustrasjonen på Kunstakademiet.

– Jeg trodde ledelsen hadde prøvd å ta kontakt. Dette vitner om at de forsøker å overse konflikten heller enn å løse den. Jeg synes ledelsen bør ta initiativ til en dialog, for dette rammer studentdemokratiet som helhet, sier Semb, og fortsetter:

– Jeg har et ambivalent forhold til grunnsteinsnedleggelsen. Dette burde vært en festdag, men i lys av situasjonen, særlig på Kunstakademiet er det ikke i nærheten av det, sier Semb.

Prorektor Hanevold mener det er beklagelig at studentutvalget valgte å trekke seg.

– Det er klart at det er dramatisk for utviklingen av skolen at noen velger å ikke være med å ta avgjørelser, men vi kan jo ikke tvinge studentene til deltakelse heller. Studentutvalget må selv ønske å møte oss, slik at vi kan få gjenopprettet dialog med dem, sier Hanevold.

Hun håper at høsten vil bringe nye tider på Kunstakademiet, slik at det kommende studentutvalget vil gjenoppta vervene. Før den tid blir det ikke gjort noen forsøk på formell kontakt med studentutvalget.

– Vi kommer til å arrangere allmøter på alle studiestedene, inkludert Kunstakademiet, der studentene vil bli lyttet til og få avklaringer og informasjon om hvordan prosessen kan påvirkes, sier Hanevold.

Avventende stemning

Studentutvalgets krav har handlet om bevaring av Kunstakademiet som selvstendig institusjon i samlokaliseringsprosessen.

– Vi har hele tiden ønsket at Kunstakademiet skal ha et eget bibliotek, auditorium og inngang. Den utløsende årsaken til at vi trakk oss var auditoriet, som vi ennå ikke har fått gjennomslag for, sier Grim Svingen.

Heller ikke George Morgenstern, dekan ved Kunstakademiet, gir inntrykk av at champagnekorkene skytes i taket på Kunstakademiet i dag.

– Jeg vil karakterisere stemningen her som avventende. Ideelt sett skulle vi hatt avklaring på våre spørsmål for lenge siden, men vi håper at høstens møtevirksomhet gir oss svarene vi trenger. Det blir spennende å se om det skjærer seg helt, eller om vi kan inngå levedyktige kompromisser, sier Morgenstern, som ikke vil spekulere i hva de konkrete konsekvensene av et forhandlingsbrudd vil bli.

– Planene for Akademiets nye lokaler har både fordeler og ulemper. Det er ingen vits for oss å flytte inn på Seilduken hvis det totalt sett ikke styrker vår faglige profil. For eksempel ser det nå ut til at vi verken får egen inngang eller eget auditorium, og da må vi spørre oss selv: Blir dette bedre enn slik vi har det nå?

Irreversibelt

Skal man tro Jan Myhr, prosjektleder for Byggetrinn 2, er det liten grunn for Morgenstern å håpe på noen stor forandring av de eksisterende planene.

– Krav om egen inngang og auditorium for Kunstakademiet har vært drøftet og avveid, og vi anser den saken som ferdig diskutert. En del av kravene er blitt innfridd, mens andre ikke er det, forteller Myhr.

– Kunstakademiet får for eksempel to auditorier til disposisjon, men disse må deles med andre deler av skolen. Det er det mest hensiktsmessige, mener Myhr. Han tror allikevel at Akademiet ivaretas som selvstendig institusjon i det nye KHiO, og får støtte av prorektor Hanevold:

– Det er viktig at folk begynner å innse at samlokaliseringen er irreversibel. Jeg har stor forståelse for det tapet mange føler ved å forlate gamle bygninger, men jeg er overbevist om at vilkårene for alle som går på skolen kommer til å bli mye bedre der. Vi har lyttet til alle fagmiljøene underveis, og mener at alle dekanene egentlig burde være fornøyde med de løsningene vi har nå. Men det gjenstår naturligvis et stort arbeid med å presisere detaljer, sier Hanevold.

Tine Semb mener på sin side at skolens ledelse ikke bør føle seg sikre på at siste ord er sagt når det gjelder Kunstakademiet.

– Jeg er litt spent på hvordan dette ender. Jeg blir ikke overrasket hvis Kunstakademiet faktisk ikke flytter inn, for det er avhengig av at noen av partene jenker seg.