Unge Lovende-Gine: – Jeg kan kjenne meg igjen i «Nenne»

– Jeg føler at studietiden min varte i syv år, fordi jeg søkte på Teaterhøgskolen fire ganger før jeg kom inn. Alt var en del av studietiden.

Akkurat som jentene i Unge Lovende jobbet Gine Cornelia Pedersen hardt i flere år for å nå målet hun hadde satt seg. Ved siden å spille i studentteateret på Chateau Neuf, Teater Neuf, leste hun med skuespillere som Dennis Storhøi og Marie Blokhus og jobbet seg frem mot opptaksprøvene. For å få hjulene til å gå rundt kjørte hun på kryss og tvers av Oslo med cateringbil og serverte i menighetshus og forfalne herskapsvillaer. På den måten kom hun seg bak fasader over hele byen.

Vi har anmeldt sesong 2 av Unge Lovende: Enda bedre enn forrige sesong

– Noen ganger serverer man hjemme hos folk, og det elsker jeg. Det er helt utrolig hvilke sider av dem du får se og hva de forteller til deg når du kommer hjem til folk som servitør, sier hun med et overrasket blikk.

Da serieskaper Siri Seljeseth skapte serien og Pedersens karakter Nenne, hentet hun flere elementer fra skuespillerenes virkelige liv.

– Siri har basert karakterene i serien på oss, og har tatt elementer fra våre egne liv. Jeg kan kjenne meg igjen i Nenne, selv om jeg føler hun er veldig forskjellig fra meg på mange måter.

Kanskje var det studiet av menneskene hun serverte til som ga det lille ekstra til Pedersens karakterer, for plutselig løsnet alt. I løpet av en toukers periode i 2012 kom hun ikke bare gjennom nåløyet på Khio, men romanen hun hadde skrevet på ble antatt. Fem år etter snakker hun fortsatt om de to ukene som om hun nesten ikke tror de har skjedd.

Unge Lovende-«Alex» : Jeg ble så sykt dumpa i New York

– Da jeg kom inn var det nesten sånn at jeg måtte stenge av, det ble så mye glede at jeg nesten ble kald. For jeg var ikke vant til at ting gikk min vei, legger hun til.

Romanskrivingen ble et pusterom i den hverdagen på Khio, og våren hun gikk i førsteklasse ga hun ut debutromanen «Null» som hun vant Tarjei Vesaas debutantpris for.

– Det var godt å ha noe annet som bare var mitt. Klassen besto bare av åtte studenter, og man blir veldig avhengige av hverandre. Jeg er egentlig ganske introvert og liker å være mye for meg selv, så det var godt å ha noe som trakk meg inn i mitt eget rom.

Ved siden av å skrive på sin tredje roman og jobbe som skuespiller skal Gine Cornelia Pedersen i år sitte i opptaksjuryen for Teaterhøgskolen som hun sto ansikt til ansikt med fire år på rad. Selv leste hun seg opp på idrettspsykologi for å takle presset på de sagnomsuste opptaksprøvene.

– Jeg får nesten litt angst bare av å tenke på det å være i den energien. Det er så mange nerver i lufta, og man kan nesten kjenne andres desperasjon på kroppen. Jeg tror likevel jeg kan være en trygg person å ha der, for jeg har den opplevelsen så friskt i minnet selv.

De er unge, lovende og nekter å gi opp: Slik er opptaksprøvene på Teaterhøgskolen