Casanova på lesesalen

– Jeg var en veldig aktiv snylter av Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening. Veldig mange av vennene mine var med der. Jeg vet ikke om det finnes enda, men vi hadde et eget lite kontor oppe i SV-bygningen som var en eneste stor festbule. Der var det et kjøleskap med øl som du krita etter hvert som du tok. Den lista var som et stygt vitnesbyrd over hvor mye som ble drukket. Mye av minnene fra min studietid har jeg inne fra det kontoret, sier Thorbjørn Harr og gapskratter.

– Var du mer glad i fest enn lesesalen?

– Jeg trivdes veldig bra på lesesalen jeg. Det er mye annet enn lesing som kan foregå på lesesalen også. Lesesalen er ekstremt bra som sjekkested, særlig gamle Universitetsbiblioteket (UB), der var det sånne lave skillevegger. Det gjorde at man fikk konsentrert seg mye dårligere, men man hadde mye bedre oversikt over dem som satt der.

– Dro du noen damer der?

– Jeg klarte å sjekke opp noen på lesesalen, ja. Det gjelder å time pausene riktig. Du får ikke helt fokus på lesingen, for du må hele tiden ha koll på når denne personen har pauser og sånn, sier Harr og ler rått.

Thorbjørn Harr var aldri helt sikker på at han skulle studere teater. En tid trodde han at han skulle begynne på NTNU i Trondheim, slik tradisjonen i familien hans er. Til slutt valgte han dog å satse på teater, men kom ikke inn på Teaterhøgskolen ved første forsøk. Dermed ble det grunnfag i psykologi på Blindern i stedet.

– Jeg lærte en del på psykologifaget som jeg brakte videre i livet. Den typen studering man driver med på Blindern, som ikke er skolegang, analytisk tenkning og å trekke ut ting en leser, er en veldig god ting å kunne. Teaterhøgskolen er en slags praktisk utdanning. I alle fall var det sånn da jeg gikk der.

Thorbjørn Harr hadde en travel studietid. I tillegg til studentforeningen på Samfunnsvitenskapelig fakultet drev han også med teatersport. Han deltok i show på studentfestivaler og fikk således bidratt mer enn nok til studentmiljøet. I tillegg jobbet han også som skuespiller, både før og under studietiden, noe som gjorde at han hadde det ganske romslig økonomisk.

– Jeg spilte i en tv-serie en periode, «Tre på toppen» het den, en grusom sitcom som gikk på TV-Norge. Jeg tjente en del penger der.

– Hva brukte du mest penger på?

– Det ble nok mest øl og pasta med tomatsaus. Jeg var ikke ute og reiste og sånn. Jeg brukte mest penger på å bo og drikke. Og leve, sier Harr.

– Har du noen råd til dagens studenter?

Harr får et lettere filosofisk drag over seg, før han gir følgende, faderlige råd.

– Min feil, som tok altfor lang tid for meg å skjønne, det er at en må slutte å være flink. Dette forsto jeg først etterpå. Hele tiden mens jeg gikk på Teaterhøgskolen så prøvde jeg å være flink, og det er veldig dumt.

– Hvorfor det?

– Fordi da blir du aldri god. Hvis du bare gjør som du skal, da utvikler du deg ikke noe lenger. Jeg tror ikke du kan bli god i noe fag hvis du bare er flink. Flink er kjedelig!