Tullestudier
– Det er så mye desinformasjon
Siden begrepet «tullestudier» dukket opp i sommer, har debatten fått stor oppmerksomhet. Men hvem studerer egentlig «tullestudier», og hva lærer de?
– Debatten er tullete i seg selv, fordi det er så mye desinformasjon, sier Soraya Hammouchi (21).
Hammouchi går tredje året av bachelor i tverrfaglige kjønnstudier på UiO, med fordypning i sosiologi. Hun er en av studentene som studerer et såkalt «tullestudium».
– Majoriteten av de som har tatt opp kjønnsstudier i denne debatten, vet ikke hva kjønnsstudier er.
– Lærer ikke om hvor mange kjønn det finnes
Siden høyrepolitiker Peter Frølich stilte spørsmål ved om det var for mange «tullestudier» i Norge, har det vært stor debatt rundt prioriteringer i akademia. I februar kom Unge Høyre med et forslag om å øke studiestøtten til enkelte studier.
– Jeg tenker mye på det Simen Velle sa om at kjønnsstudier er et tullestudium, og noen måneder senere snakker han om at gutter sliter med mental helse. Den statistikken er kjønnsforskning, sier Hammouchi.
På studiet lærer de om problemstillinger som hvorfor gutter faller lettere ut fra skolen og forskjellen på menn og kvinner i arbeidslivet.
– Veldig mange har en forventning til kjønnsstudier, og så er det mer teoretisk tungt enn man tror. Jeg blir ofte spurt «Å, hvor mange kjønn har vi?». Vi lærer ikke om det, understreker hun.
Jeg blir ofte spurt «Å, hvor mange kjønn har vi?». Vi lærer ikke om det
Også Naima Rashidi (23) reagerer på fremstillingen av «tullestudiene» i debatten. Hun har fullført en bachelor i utviklingsstudier og bærekraft med fordypning i samfunnsgeografi. Rashidi påpeker at de som ser på studiene som uviktige, er folk som ikke direkte rammes av problematikken som tas opp i studiene.
– Det er et ønske om forbedring som får folk til å ville jobbe med disse fagene. Det vil bli vanskeligere for minoriteter å føle seg sett og hørt i det norske samfunnet uten studier som dette, sier Rashidi.
Få studenter på «tullestudiene»
Både Rashidi og Hammouchi reagerer på at enkelte studier blir fremstilt som unødvendige og kostbare.
– Jeg skjønner ikke bekymringen om at vi skal ta masse penger fra det offentlige, når det er så få av oss, sier Rashidi, som forteller at de var 47 stykker da hun startet på studiet.
Hammouchi forteller også at det kun er 25 studieplasser på bacheloren i tverrfaglige kjønnsstudier ved UiO. Hun mener man må ha tillit til universitetens prioriteringer.
– I debatten tar man ikke stilling til at universitetet har kontroll over egne studier og økonomi. Det kastes ikke bort masse penger på vårt studium.
Amerikanske tilstander?
Siden Donald Trump ble gjenvalgt i 2024 har det blitt kuttet milliarder av dollar fra utdanningsinstitusjoner og det rapporteres om direkte sensur. Studier knyttet til kjønn og mangfold har vært særlig rammet. Både Hammouchi og Rashidi trekker paralleller mellom USA og Norge.
– Jeg opplever at vi går litt i den samme retningen i Norge. Det er ikke like ekstremt, men debatten bygger opp om ideen om at noen studier er viktigere enn andre, sier Hammouchi.
Rashidi er ikke overrasket over hvilken politisk side tullestudie-debatten kommer fra, men mener ikke retorikken påvirker studentenes motivasjon.
– De som er enige med Høyre er nok ikke dominerende innenfor disse fagfeltene, sier Rashidi.
Hun er likevel bekymret for hva som vil skje hvis retorikken blir omgjort til politiske tiltak.
– Hvis færre utdanner seg innenfor disse feltene, mister man et fellesskap som fremmer integrering og inkludering, sier Rashidi.
Akademisk frihet
Professor i statsvitenskap Tore Wig mener man skal være forsiktig med å trekke linjer mellom debatten i Norge og politiske inngrep i akademia i USA.
– I Norge er det stor akademisk frihet. Det er helt greit at politikere ønsker å prioritere noen studier. Å true forskere med å miste jobben er noe helt annet, poengterer han.
Det er ifølge Wig ikke et problem å stille spørsmål ved om noen studier er mindre nyttige enn andre, men han påpeker at det er fagmiljøene og ikke politikerne som skal bestemme over hva det undervises i.
– Politikere bør stort sett holde seg unna å mene så mye om hva som foregår i akademia.
Politikere bør stort sett holde seg unna å mene så mye om hva som foregår i akademia
Professoren er ikke overrasket over at studier knyttet til kjønn, mangfold og bærekraft særlig rammes av sanksjonering i USA.
– Disse retningene har en politisk slagside mot venstresiden og de blir derfor en naturlig målskive for høyresiden i debatten. Men hvis man først begynner å tillate angrep på akademisk frihet, så kan det gå i begge retninger, understreker Wig.
Kompetanse innenfor likestilling
Kjønnstudie-student Hammouchi mener språkbruken i debatten kan ha en negativ påvirkning på folk som vurderer å søke seg til kjønnsstudier.
– Mange tenker på fremtidig jobb og økonomi når de velger studieretning. At kjønnsstudier blir trukket frem som et tullestudium uten verdi for samfunnet, er ikke den beste promoteringen for oss.
Rashidi fra utviklingsstudier er på sin side ikke bekymret for å få seg jobb. Hun ser for seg å arbeide med internasjonale relasjoner i det offentlige, eller innenfor frivillige organisasjoner.
– Jeg opplever at det er en økende etterspørsel etter folk som har kompetanse innenfor likestilling og mangfold, avslutter Rashidi.
