Vil gi mer studiestøtte til enkelte studier

Unge Høyre foreslår at enkelte studier kan få mer i studiestøtte enn andre. Målet er å styrke insentivene til å velge utdanninger der samfunnet mangler kompetanse.

Forslaget kommer etter høstens debatt om «tullestudier». Da stilte Høyre-politiker Peter Frølich spørsmål ved hva slags studier staten bør finansiere.

I et Facebook-innlegg stilte han spørsmål ved flere fagområder:

«Sosial bærekraft», «Kjønn, seksualitet og mangfold», «Bærekraft og kultur», «Interkulturelle relasjoner», 

«Hva i alle dager er dette, egentlig?» skrev Frølich.

Følger opp debatten

Utspillet skapte reaksjoner, og Unge Høyre ønsker nå å følge det opp politisk.

– I første omgang handler det om å åpne for høyere studiestøtte til studier der behovet for kompetanse er størst, sier nestleder Nicolai Østeby (23).

Forslaget ble løftet fram i forbindelse med Høyres landsmøte i februar. Hvilke studier som eventuelt skal prioriteres, er ikke avklart.

– Vi har ikke tatt stilling til hvilke utdanninger dette konkret skal gjelde for, eller hvordan de skal utpekes. Nå ønsker vi først og fremst å starte en debatt om hvordan studiestøtten kan brukes mer målrettet for å møte fremtidens kompetansebehov, sier han.

Vil gjøre helse mer attraktivt

Østeby trekker særlig frem helse- og omsorgsutdanninger, der det ventes stor mangel på arbeidskraft, samt IT som et annet område med betydelig behov.

En kartlegging fra NAV i 2025 viser at mangelen på arbeidskraft er størst innen helse- og sosialtjenestene. Undersøkelsen anslår en mangel på rundt 11.450 ansatte i sektoren, inkludert om lag 3000 sykepleiere.

– Den største utfordringen vi står overfor er å ha nok folk til å drive velferdstjenestene våre og bidra til verdiskaping i næringslivet. Da må vi diskutere hvilke insentiver vi gir unge som skal ut i arbeidslivet, mener han.

Østeby, som selv tar en bachelor i filosofi, politikk og økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), viser også til arbeidsbelastningen på enkelte studier.

– Studier med mye obligatorisk oppmøte og praksis, som medisin, gir mindre mulighet til å jobbe ved siden av. Det kan være rimelig å diskutere om støtten bør være høyere på slike utdanninger, sier han.

Samtidig avviser han at noen fag stemples som unyttige:

– Vi skal fortsatt utdanne statsvitere, filosofer og kulturarbeidere. Spørsmålet er nivået og hvor mange vi trenger av ulike typer kompetanse.

Frykter press på studievalg

Forslaget møter motstand fra Arbeiderpartiets studentlag i Oslo. Styremedlem Leander Fjeldstad (25), som også sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiets Studenter, mener studiestøtten først og fremst skal sikre lik rett til utdanning.

– Jeg forstår at man ønsker å styre flere studenter mot utdanninger der vi mangler kompetanse. Det er et reelt problem.

Han mener likevel studiestøtten først og fremst skal sikre lik rett til utdanning. 

Fjeldstad frykter at tiltaket vil gjøre valgfriheten mer avhengig av økonomi, enn av motivasjon og evner.

– Jeg mener støtten bør være lik for å sikre lik rett til utdanning, ikke styre hvilke fag som anses som mest verdifulle. Blir den ulik, rammer det særlig dem uten økonomisk støtte hjemmefra og gjør utdanningssystemet mindre sosialt utjevnende, sier han og tilføyer:

– Studiestøtten skal bidra til like muligheter, ikke til å rangere fag.

På spørsmål om hva han tenker om at forslaget ikke innebærer å fjerne støtte fra noen studier, men heller gi mer til enkelte, svarer Fjeldstad:

– Å gi mer til noen studier vil fortsatt skape forskjeller mellom studentene. 

Mener løsningen ligger i arbeidslivet

Fjeldstad mener at differensiert støtte ikke er det mest treffsikre tiltaket for å løse rekrutteringsutfordringene.

– Hvis vi vil ha flere sykepleiere og lærere, må vi gjøre det attraktivt å både ta utdanning og bli i yrket. Det handler om nok studieplasser, gode praksisordninger, men også om lønn, arbeidstid og belastning i arbeidslivet etter endt utdanning. Rekruttering stopper ikke ved studiestøtten, sier han. 

Han mener det finnes bedre alternativer enn å rangere studier økonomisk.

– Vi bør se på generelle løsninger som økt studiestøtte totalt, bedre stipendordninger eller målrettede tiltak, ikke lage et system der vi begynner å vurdere hvilke fag som er mest verdifulle.

Også argumentet om obligatorisk oppmøte møter motstand:

– Mange studier har høyt arbeidspress, også uten obligatorisk undervisning. Arbeidsmengde er vanskelig å måle rettferdig, sier Fjeldstad.

– Ingen quick fix

Elisabeth Hovdhaugen, forsker på høyere utdanning og studiefinansiering ved NIFU, er skeptisk til hvor godt forslaget fra Unge Høyre vil fungere. 

– Økonomiske insentiver kan påvirke valg, men de virker ikke alltid slik man ser for seg. Effekten avhenger i stor grad av hvor sterke insentivene faktisk er, sier hun.

Hun mener det må store beløp til for å endre studievalg.

– Det kan bli kostbart for staten, og det er ingen garanti for effekt.

Hovdhaugen er også skeptisk til ideen om betalt praksis som tiltak.

– Mange praksissteder, særlig innen helse- og omsorgssektoren, har allerede presset økonomi. Å innføre betalt praksis for alle kan derfor være krevende å gjennomføre, sier hun.

– Slik det fremstår nå, er forslaget ikke godt nok gjennomtenkt. Det er ingen quick fix, og det er lite trolig at det blir vedtatt i denne formen, sier hun. 

Forslaget er foreløpig ikke behandlet av hele Høyre, men Østeby mener diskusjonen vil fortsette.

– Dette er en debatt vi ikke kan skyve foran oss. Spørsmålet er hvordan vi skal sikre at vi har nok kompetanse i årene som kommer, avslutter han.