MF vitenskapelige høyskole
Hard islamkritikk mot MF:
– En debatt om MFs sjel
Dagen-redaktør går hardt ut mot MF vitenskapelig høyskole. Studenter frykter redaktøren bidrar til å spre islamfiendtlige holdninger.
Publisert
«Da man ikke trodde forfallet kunne bli større på MF, så kunne det faktisk det.»
Det skriver sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, på lederplass i den kristne avisa.
Redaktøren er kritisk til at MF skal bli en mer allmennreligiøs institusjon, med livssynsåpne bønnerom som et eksempel på at deres konservative og kristne verdier har forvitret.
– Jeg mener dette er en debatt om MFs sjel. De betyr mye for hvordan Den norske kirke utvikles, ettersom de utdanner en stor del av prestene, sier han til Universitas.
Redaktør ut mot «forfallet»
MF, tidligere Menighetsfakultet, ble opprinnelig stiftet i 1907 etter et ønske fra konservative kristne om en alternativ teologisk undervisning. I dag er MF en vitenskapelig høyskole og tilbyr lektorstudier, samfunnsvitenskap og religionsvitenskap i tillegg til teologi.
Selbekk er kritisk til den liberale utviklingen ved høyskolen, blant annet når det skal undervises i andre religioner.
– Det etterspørres en kompetanse på islam, og man kan spørre seg selv hvordan dette vil fortsette. Kommer det også til å bli en imamutdanning? Hvis man ser hvor rask utviklingen har gått på MF, synes jeg ikke det er et helt ulovlig spørsmål å stille.
Selbekk kritiserer også MF sin oppfordring til pengedonasjoner, når han mener de har gått bort fra det de en gang sto for. Pengedonasjonene er fra frivillige kristne som støtter arbeidet til MF.
– Menigheter i Den norske kirke arrangerer kirkeofringer til MF der det bes om at institusjonen skal være et redskap for Guds rike i Norge. Jeg mener derfor at det er viktig med en debatt om hva MF egentlig skal være, og at de må være åpne om det.
– Misforståelse av hvem vi er
Rektor ved MF, Sturla J. Stålsett, mener Dagen-redaktøren misforstår hva MF skal være som en vitenskapelig høyskole.
– Vi kritiseres for det han kaller å «fremme islam», det er en fullstendig misforståelse av hva det vil si å forske på religionen og religionens rolle i samfunnet i dag.
Rektoren forklarer at en del av MFs oppdrag er å utvikle både kritisk og konstruktiv kunnskap om ulike religioner og livssyn som er relevante i samfunnet.
– Da er islam, på samme måte som for eksempel buddhisme, hinduisme og humanetisk tilnærming naturligvis en del av det som forskes på, i historisk og samtidig perspektiv. I tillegg til jødedom og kristendom, som jo er det sentrale her.
Når det gjelder pengedonasjonene mener han kritikken fra Selbekk er urimelig.
– Vi regner med at de som støtter oss, kjenner oss og den helhetlige dannelsen vi gir. MF har gjennom historien alltid hatt gode støttespillere, som har bidratt både gjennom frivillig innsats, givertjeneste og forbønn. Det at folk og menigheter fortsatt ønsker å være med og støtte virksomheten på MF, syns vi er flott.
Livssynsåpne rom for tro å tanke, ikke muslimske bønnerom
Lederen for studentrådet på MF, Frida Skjelbakken (30) understreker at høyskolen ikke har et bønnerom for muslimske studenter, men at det er et livssynsåpent rom for tro og tanke og at dette rommet er i tillegg til egne kristne bønnerom. Og at MF ikke underviser i islam, men i religionspolitikk og religion.
– Man kan ikke la være å snakke om én religion fordi man er litt uenig i holdningen til den, eller fordi man er en kristen institusjon. Jeg lurer på om han hadde reagert på samme måte hvis det hadde vært for jøder. Vi underviser i jødedom her også, men det kritiseres ikke.
Hun forteller videre at studentene på MF er en god blanding av ulike livssyn og religioner.
– Her er det åpent for alle uansett hvilken tro du har. Og det handler jo om at vi er liberale, og at vi er åpne for alle slags tanker og måter å se verden på.
Et viktig rom
Student i fred- og konfliktstudier ved MF, Nora Rognstad (28), beskriver studentmiljøet som inkluderende og åpent og understreker at selv om MF er en tydelig kristen skole, er den også en vitenskapelig høyskole.
– Inkludering av ulike trosetninger er ikke det samme som å fremme en spesifikk religion, sier Rognstad.
– Det handler snarere om å anerkjenne og respektere studenters og ansattes rett til å praktisere sin tro, uavhengig av hvilken religion det må være.
Rognstad tror at det livssynsåpne rommet betyr mye for mange studenter. Hun forteller om flere venner som bruker det ofte, og at det ble spesielt brukt mye av muslimer under ramadan.
– Man har jo ulike grunner til å bruke det. Jeg er ikke religiøs selv, men jeg vil jo påstå at mange bruker det når de kanskje har det litt ekstra vanskelig. Og at det ofte blir brukt i likhet med det krstine kapellet.
– Det motsatte av det vi står for
Studentrådslederen og Rognstad er redd kritikken til Selbekk kan være med på å spre islamfiendtlige holdninger.
– Jeg tror dette kommer av fremmedfrykt for andre religioner, og særlig da muslimer. Hvis du mener at muslimer ikke har plass et sted, så kaller jeg det muslimhat. Rett og slett, sier Skjelbakken.
Jeg tror dette kommer av fremmedfrykt for andre religioner
Mange på MF mistet en medstudent i fjor sommer da Tamima Nibras Juhar ble drept på Kampen i Oslo. Tamima var muslim og studerte freds- og konfliktusider. Drapet var rasistisk motivert, sa statsadvokat Cecilie Schløsser Møller nylig til NRK.
– Vi vet så veldig godt hva det betyr, vi har allerede mista noen til muslimhat. Og det hører ikke hjemme noe sted. Her kan du komme uansett hvem du er, uansett hva du tror, uansett hva du mener, sier studentrådslederen og legger til:
– Å få denne kritikken om at muslimer ikke hører til et sted, det treffer så ekstra hardt. Det er det motsatte av det vi står for.
– Islam-kritikk er livsviktig, og muslimhat er livsfarlig
Selbekk fremhever et skille han mener er essensielt, som svar til kritikken fra både rektor og Skjelbakken:
– Jeg mener at islam-kritikk er livsviktig, og muslimhat er livsfarlig. Alle tankesystemer må kritiseres, utfordres, debatteres. Kristen tro, all politisk ideologi, og samtidig islam. Det går an å kritisere islam uten å hate islams trosbekjennere.
Det går an å kritisere islam uten å hate islams trosbekjennere
Stålsett er derimot ikke i tvil om hva MFs sjel skal være, og sier han står 100 prosent bak den linja høyskolen har i dag.
– Det er rett og slett å følge oppfordringen som er sentral i kristendommen,
og som er sentral i veldig mange andre religioner: Å gjøre mot andre det du ønsker at andre skal gjøre mot deg, sier han og avslutter:
– Dette er det MF som jeg er blitt ansatt til å lede, og som jeg gjør med stolthet.
