Stillerommene ble til bønnerom. Nå stenges de

1. desember 2025 stengte Københavns Universitet (KU) alle sine sju stillerom. Stillerommene har eksistert i over 15 år, noen av dem i nærmere 25, men nå er det slutt. I en pressemelding publisert på intranettet for studenter KUnet i november 2025 begrunner universitetet det med at de vil «utarbeide nye retningslinjer som omfavner alle». Flere studenter har kommentert på pressemeldingen at KUs beslutning er «skuffende», «usmakelig» og «bekymrende». 

«Studiemiljøet skal være for alle, men rapporten viser at stillerommene slik de er i dag kun gavner et smalt utvalg av studentene, og derfor ikke oppfyller rommenes formål», uttaler prorektor for utdannelse, Kristian Lauta.

Over hundre studenter demonstrerte

Nedstengingen fikk over hundre studenter til å demonstrere. Dagen etter nedstengingen skrev Uniavisen at demonstrantene mente dette var et tegn på stigende rasisme i samfunnet, og at KU hverken tar hensyn til muslimske studenter som bruker stillerommene som bønnerom, eller studenter med funksjonsnedsettelse.

En av dem som deltok på demonstrasjonen var Jesper Gür (26). Han er medisinstudent og Studenterrådets medlem i styret på KU. Gür mener det er problematisk å legge ned stillerommene på denne måten.

– Det er en kritisk situasjon som KU beveger seg inn i. Når man går ut og sier at man lukker stillerommene for å skape nye og bredere rammer, uten å ha et alternativ klart, fratar man studentenes mulighet for å koble ut. 

Et skritt i feil retning

Gür mener at tilbudet om stillerom er helt nødvendig for studentene.

– Som student bruker man mange timer på studiene og man har behov for en pause. Situasjonen er kritikkverdig.

I en rapport gjort av en arbeidsgruppe KU etablerte i forbindelse med diskusjonen om stillerommene, kommer det blant annet fram at majoriteten av dem som benytter seg av dem var muslimske studenter.

– Hvordan påvirker det dem at stillerommene lukkes med tanke på bønn?

– Først og fremst er det viktig at man ikke skjærer alle muslimske studenter over én kam. Noen ber i et tomt lokale, andre ikke. Men det stiller muslimske studenter, og mange andre med behov for for eksempel meditasjon, i en vanskelig situasjon fordi de ikke får et privat rom de kan bruke.

Gür sier at å fjerne disse rommene er et skritt i feil retning i forhold til trivsel. 

– Muslimske studenter er en like stor del av KU som andre studenter, og når dette behovet ikke blir imøtegodt, er det et tilbakeskritt på det inkluderende studiemiljøet vi vil skape. 

Ikke en ideell løsning

Debatten om hvorvidt stillerommene skal brukes som bønnerom eller ikke har eksistert i en årrekke, men blusset opp igjen da Mette Frederiksen i juni 2025 gikk ut og sa at hun ønsker å fjerne bønnerom på alle utdannelser.

I rapporten til arbeidsgruppen kommer det fram at det ble funnet skriftlig materiale fra Hizb ut-Tahrir, en sunnimuslimsk gruppe som har som mål å skape et globalt kalifat, i stillerommene våren 2025. Det har også blitt funnet materiale fra den canadiske imam Bilal Philips som i en årrekke har figurert som en såkalte hatpredikant, og derfor har innreiseforbud til Danmark.

Gür er enig i at det er noen problemer knyttet til stillerommene som må løses, men løsningen KU har kommet opp med, er ikke ideell, mener han. 

– Problemene KU illustrerer som negativ sosial kontroll og uhensiktsmessig bruk er problemer vi skal løse. Men løsningen er ikke å lukke et trivselstilbud som er det stillerom er ment som. 

Må adskilles

KU opprettet en arbeidsgruppe våren 2025 som skulle undersøke bruken av stillerommene, og se på fordeler og ulemper ved å bevare dem for å hjelpe rektoratet til å treffe en endelig beslutning. 

Jakob v. H. Holtermann er lektor i rettsfilosofi på KU, og var en del av denne arbeidsgruppen. Han vurderer at rommene har blitt til muslimske bønnerom, og støtter beslutningen om å stenge dem. 

– Universitetene er overordnet sett en sekulær institusjon. For meg er religion en politisk bevegelse som historisk sett har skapt konflikt, undertrykkelse og ufrihet, og utdøver makt uten demokratisk mandat, sier Holtermann og fortsetter: 

– Derfor skal religion i størst mulig grad holdes adskilt fra offentlige institusjoner. 

«Misjonsstasjoner»

Holtermann mener at bønnerom på universitetene kan være med på å skape en segregering, og forsterke negativ sosial kontroll for minoritetene innenfor minoriteten. Det er for eksempel muslimer som enten er frafallende, eller ikke ønsker å praktisere sin religion imens de er studenter på universitetet. Likevel har noen uttrykket i rapporten at de føler seg presset av andre praktiserende muslimer til å gjøre det. 

– Det blir en oppdeling mellom muslimer og ikke-muslimer, og dette skaper store problemer. Bønnerommene blir små misjonsstasjoner og det er en stor del av denne diskusjonen, sier han.

– Tror du ikke at «problemet» bare forflytter seg ved å lukke ned for rommene? 

– Nei, jeg tror det vil være færre problemer med segregering og negativ sosial kontroll, uten faste rom. 

Religionsfrihet, eller akademisk frihet?

Selv om rapporten viser at stillerommene hovedsakelig ble brukt som bønnerom, kommer det også fram at flesteparten av studenter med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse ikke visste at rommet eksisterte. 

– Kunne KU gjort noe annerledes?

– Det er mulig at det kunne vært annonsert bedre, men de med funksjonsforstyrrelser som kjente til tilbudet, og ønsket å bruke det, følte ikke at det var noe for dem, sier Holtermann og legger til:

– Realiteten er at det har blitt brukt som et bønnerom i et omfang som tilsynelatende er så stort at andre som kunne hatt gavn av det som stillerom ikke fikk brukt det. 

Denne forklaringen i seg selv er ikke et svar på hvorfor muslimske studenter ikke skal ha et bønnerom, mener Holtermann. Han er derfor svært utilfreds med hvordan KU har formulert pressemeldingen. 

– Det er dypt problematisk. Alle vet i realiteten hva det handler om, men vi later som at vi enten er for eller imot et rom som skal hjelpe studenter med for eksempel autisme, sier Holtermann og legger til: 

– Diskusjonen handler om hvorvidt universitetet bør fasilitere religiøs praksis via bønnerom for å fremme inkludering, eller om det bør være sekulært for å motvirke segregering og misjonær sosial kontroll. 

Arbeidsgruppens oppgave er gjort, og beslutningen om stillerommene skal gjenåpnes eller ei er ute av deres hender. 

– Mitt inntrykk er at de ikke vil gjenåpne noe som skal brukes som bønnerom. 

Et godt eksempel

På Universitetet i Oslo (UiO) tilbyr de både stillerom, og bønnerom. I en e-post til Universitas skriver viserektor Berit Karseth at UiO har en lang tradisjon med å legge til rette for tros- og livssynspraksis for deres studenter: 

«Våre studenter skal ha et trygt og inkluderende studiemiljø, hvor det er plass til alle og hvor man har mulighet til å utøve sin religiøse praksis. Det finnes både kapell og rom for tro og tanke i flere bygg på campus. Der kan man gå for å be, meditere eller tenne et lys på campusene våre. UiO har ikke lenger egen mosalla, da det i 2025 ble flyttet slik at det ble en del av rom for tro og tanke. Det åpnet et nytt og større rom for tro og tanke høsten 2025 som erstattet en mindre mosalla.» 

Selv om Gür først og fremst går inn for å åpne opp stillerommene igjen, synes han UiOs løsning er inspirerende. 

– Det er et veldig godt eksempel på et inkluderende studiemiljø uten å polarisere studentene. Det viser at man både kan ha det ene og det andre. 

Gür håper at de kan få en god diskusjon og tenke ut noen nye rammer for stillerommene sammen med ledelsen. 

– Vi trenger et universitet som står sterkere bak studentene. 

I en tidligere versjon av saken, utgitt i papiravisen 8. januar, skrev UiO at det både finnes kapell, mosalla og rom for tro og tanke i flere bygg på campus. De har i etterkant korrigerte uttalelsen, og skriver at det ikke lenger er en egen mosalla på campus. 

Kunsten å rive ned et diktatur

Både leietakere og utleiere sliter: – Helt jævlig