Møt Oslo-skolenes mest talentfulle designstudenter

For andre år på rad er tre avgangsstudenter fra hovedstadens kunstskoler nominert til Steen & Strøm Talent Award. Universitas tok turen til varehuset i Oslo sentrum, hvor de tre designerne  stiller ut antrekk fra sine avgangskolleksjoner.

Juryen beskriver de tre nominerte som noen som  «har det som skal til». Juryleder Kaia Kongsli forteller hva de legger i dette: 

– Hovedkriteriet vårt har vært at vi ønsker å se mer. At de vekker noe i oss som vi blir nysgjerrige på. Det har vært veldig viktig.

Ubalanse og ubehag  

Thea Kaasa (38) er en av de tre nominerte og ble uteksaminert fra moteskolen Esmod før sommeren. 

– Kolleksjonen min tar utgangspunkt i overforbruk, miljøødeleggelser og klimaendringer, forteller hun. 

Klærne skal formidle ubehaget ved å forholde seg til konsekvensene av klimaendringene. Ubehaget skal kjennes på kroppen. 

– Det er ubalanse og restriktivitet i klærne og man kan ikke bevege deg sånn som man normalt sett ville beveget seg, forklarer hun. 

Kolleksjonens mest avantgardistiske preg gir straks mening. 

– Vi i Norge forbruker veldig mye elektronikk og tekstil, så jeg har brukt tatt det i bruk for å synliggjøre problemene. 

LAN i skogen 

Lars Math Henrichsen (23) er årets yngste nominerte. Etter et sømkurs i New York fikk han plass på Kunsthøyskolen i Oslo (Khio). På Steen & Strøm stiller han ut et antrekk med referanser til internettets subkulturer. I sitt prosjekt prøver Henrichsen å ha en åpen dialog om videospill og nerdekultur. Han ønsker å sammenligne det å sitte foran en pc-skjerm med å gå ut i skogen. 

– Jeg prøver å samle de to, for jeg føler at det er mye av det samme narrativet. 

– Hva er sammenhengen, da? 

– Å ville være alene og å trenge å puste på sin egen måte. Den eneste forskjellen er at det ene er sosialt akseptabelt og det andre blir sett veldig ned på, forklarer han. 

Emosjonell varighet

Den siste av de nominerte er Ewelina Wdzięczna (42). Hun har bakgrunn fra finansstudier og språkstudier, men har også moteutdanning fra Oslomet. Wdzięczna sier at hun selv er den mest kommersielt rettede av de tre nominerte, og er opptatt av funksjonelle klær til friluftsliv. Bøtte-hatten er utstyrt med en magnetisk mekanisme for å kunne ta av og på myggnettet. 

Sentralt står også bærekraft. Wdzięczna vil skape et bånd mellom brukeren og plagget. 

– Jeg er opptatt av emosjonell varighet, slik at klærne ikke blir så lett kastet. 

I likhet med Kaasa og Henrichsen, har også Wdzięczna brukt overskuddsmateriale. Hun peker på de ulike fargerike lappene som tilsammen utgjør en poncho og forteller: 

– Denne er fra skolen, dette er en stoffprøve, og dette er hentet fra en søppelkasse. 

Wdzięczna ønsker å bidra med motstandskraft på innsiden av motebransjen. Hun roser aktivister som presser bransjen i riktig retning, og vil være en aktør på innsiden. 

– Jeg vil vise at det er mulig å drive med kommersiell mote samtidig som man gjør industrien bedre. 

Drømmer vs. realisme 

Mye tyder på at det er vanskelig å etablere seg i motebransjen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nyutdannede innen estetiske fag er blant dem som kommer senest inn i full jobb etter endt utdanning. Kun 10 prosent av utdannede klesdesignere jobber som nettopp klesdesignere. 12 prosent jobber i butikk, og til sammen 18 prosent jobber ikke i det hele tatt. 

De nominerte tror det er en dissonans mellom drømmer i bransjen og realisme. Wdzięczna er ikke så opptatt av å starte sitt eget merke, og ser for seg å kunne jobbe for etablerte selskaper. Hun innser at fullstendig kreativ frihet ikke alltid er en selvfølge. 

– Mange studenter er svært talentfulle, men jeg tror at det er få av studentene som får drømmejobben umiddelbart. Å få frem sine egne ideer og design krever ofte kompromisser. 

Kaasa mener det viktigste er å gripe sjansene man får. 

– Det er absolutt jobber der, men det spørs hvordan man ønsker å jobbe kreativt. 

Henrichsen skyter inn at man først og fremst bør studere mote fordi man ønsker å fordype seg i det. 

– Vi lærte ingenting om markedet på skolen i det hele tatt, og jeg har bare gjort det fordi jeg synes det er gøy. Det har først og fremst vært filosofien bak å drive med kunst. 

Selvtillitsboost   

Alle tre er likevel enige om at nominasjonen til Talent Award har gitt dem en økt mestringsfølelse og selvtillit. Kaasa sier at det betyr mye å bli sett og anerkjent, og utdyper: 

– Den kreative prosessen består jo mye av det å sette spørsmålstegn ved alle valgene mantar underveis, så man blir jo veldig kritisk. 

De to andre nikker samtykkende. Henrichsen ser for seg at en eventuell seier vil by på en helt ny hverdag. 

– Jeg tror det kan være sunt å få innblikk i hvordan bransjen faktisk er. 

Samtidig er han tydelig på sitt hovedfokus. 

– Jeg tror ikke jeg har ikke lyst til å bidra til motebransjen. Jeg har lyst til å bidra til de som vil kle seg i noe interessant, og så får motebransjen komme som en følge av det.