– Det er ikke nødvendigvis de beste som kommer lengst, men de som bare kjører på

Odd Magnus Williamson kan skilte med en imponerende karriere som komiker, skuespiller og tekstforfatter. Men veien dit startet nærmest ved en tilfeldighet: 

– Jeg forsov meg jo til opptaket på teaterhøyskolen, og da var det bare Westerdals igjen. Det var jo bare de som ikke krevde et vitnemål. 

I 2002 var Westerdals en yrkesskole for reklamefilm, med 60 studieplasser og to studieprogram. 

– Og hadde jeg ikke kommet inn der, så lurer jeg på hva jeg hadde gjort. Jeg hadde nok vært jævlig rik tror jeg. 

– På hva da?

– På eiendom, tipper jeg. Og så hadde jeg sikkert brent meg på noe risikogreier og revet ned alt sammen, sier Williamson og legger til: 

– Så hadde jeg blitt rik på nytt. Jeg er en skikkelig selgertype. 

Møtte Ramm i heisen 

Før tiden på Westerdals beskriver Magnusson seg selv som en som brukte mer tid på å jukse enn å lese. 

– Jeg frøs ned skiver med gulost og risset formler inn med passer.  

På Westerdals møtte Williamson imidlertid mestring i skrivingen og folk han skulle dele mye tid med. Else Kåss Furuseth, Henrik Thodesen, Sigrid Bonde Tusvik og Martin Beyer Olsen gikk alle samme kull, og de ble fort venner. Han beskriver dem som en sammensveiset gjeng.

– Vi var Wu Tang Clan. 

Gjengens siste tilskudd møtte Williamson i heisen i blokka hjemme på Grønland. Morten Ramm hadde på seg t-skjorte med logoen til et reklamefirma Williamson kjente til. 

– Så snakka vi litt, og jeg skjønte at han var en kødden type, så da spurte jeg om han ville være med å kødde litt sammen med oss. 

Sammen startet de revygruppen Blymandag, som ble en tidlig forløper til gjennombruddet Torsdag kveld fra Nydalen. Prosjektet startet som en hobby med påskudd om å kunne drikke øl hver mandag, forteller han. Revygruppen ble etter hvert stort i Oslos undergrunn. 

– I starten kom det jo ingen på disse showene. Men så holdt vi på, måned etter måned, år etter år, og da vokste det jo. 

I nesten seks år gikk showet i det nå nedlagte lokalet over elven fra Blå før de ble plukket opp av TV2. 

– Det er jo den regelen om 10 000 timer da. Hver mandag i 6 år, det er et studie det, liksom. 

 – Har du noen råd til unge folk med en god ide?

– Det er jo den derre klisjeen, da. You wanna go fast, go alone. You wanna go far, go together.

Masse penger

Mange studenter sliter med å få økonomien til å gå rundt. Williamson derimot, var rik.

– Jeg drev og lagde reklamefilmer for Ica, jeg tror vi lagde sånn 50 reklamefilmer i året. Sammenlignet med hvordan jeg har det nå var jeg så jævlig stinn av gryn. 

Reklame skal visst ha vært en lukrativ studiejobb for komikeren. 

– 4000 i månedsleie og 30 tusen inn hver måned liksom. Det var helt sinnssykt. 

Komikeren tenkte at han en dag skulle tjene enda mer penger, men så utgiftene hope seg opp i takt med voksenlivet. Han kan imidlertid fortelle om en heldig gevinst da Westerdals i 2017 ble dømt for å ha svindlet studenter for skolepenger og måtte betale tilbake 42 millioner kroner til tidligere studenter. 

– Jeg burde kanskje brukt de pengene på å betale ned studielån, men i stedet ble jeg sånn nyrik russer som spanderte burger og øl på alle jeg møtte. 

– Og hvordan står det til med studielånet nå? 

Williamson tar velvillig opp telefonen, og er etter et par tastetrykk inne på Lånekassens hjemmesider. Der venter en gledelig overraskelse. 

– Se der ja! Nedbetalt 25 desember i fjor! Jula kom jammen rett på merket.  

Gråtespill 

Williamson gikk siste året på Westerdals da han fikk en av rollene i Joachim Triers langfilmdebut Reprise (2006). Filmen markerte også gjennombruddet til Anders Danielsen Lie og stjerneduoen Joachim Trier og Eskil Vogt, men var visst ikke noe vendepunkt for Williamson.

– Overraskende nok ikke. Det var jo ingen av oss som så for oss at den kom til å bli en suksess.  

– Men så så jeg den for noen år siden og tenkte at, faen, dette var jo faktisk steinbra. 

I 2020 debuterte Williamson selv som manusforfatter med sin første langfilm Ingenting å le av. Prosessen med å lage film beskriver han som hårete.

– Det er et ventespill og et gråtespill. 

Til unge med kreative ambisjoner har han et tydelig råd. 

– Feilingen er en så stor del av det. Den første boka du liksom skal skrive og finpusse, den er sikkert bare dritt. Andre boka også. Men den tredje, ja da er du kanskje inne på noe, sier Williamson og legger til:

– Det er jo ikke nødvendigvis de beste som kommer lengst, men de som bare kjører på. Se på det som videreutdanning. 

Komikerpsykolog

Hvis Williamson skulle benka seg på Blindern fra i morgen av, er han ikke i tvil om hva han skulle studert. 

– Psykologi. Det tror jeg at jeg hadde digget, sier Williamson og legger kjapt til: 

– Om jeg hadde fullført hadde vært en annen sak. 

– Du hadde kanskje blitt svimmel av å lese for mye Heidegger?

– Å lese Heidegger er bra for å lære å lese komplisert. Men det ble jeg ferdig med i tenårene, sier Williamson og avslutter: 

– Nå er det bare dessert på meg fremover!