Stakkars de introverte

De siste ukene er det ingen grenser for hva politikere og medier er i totalt harnisk over. Drivstoffpriser, KRISE! Dårlige PISA-tall, KRISE! Metabriller? KRISE! EU vil ikke støtte opp  under olje- og gassutvinning i Arktis? KRISE! Jeg begynner å høres ut som en parodi på meg selv, men hva med oss studenter??

Onsdag skjedde to ting: Den årlige studentindeksen ble lansert. Indeksen kartlegger studenters muligheter på leiemarkedet basert på data fra FINN, studentsamskipnadene, Lånekassen og Norsk studentorganisasjon (NSO). Indeksen viser flere bekymringsverdige trender: At seks av ti utleieboliger i Oslo er for dyre for studenter - selv med deltidsjobb, og at man må tjene i overkant av 8.000 kroner ved siden av studielånet for å kunne ha råd til å leie bolig. NSO-leder Eva Franko Aaas konstaterer ganske klart: «Fulltidsstudenten er død og gravlagt».

Ved siden av de dystre tallene indeksen presenterte, har også Oslo-byrådet bestående av Høyre og Venstre lansert sitt årlige budsjett. Der gjør de noen tiltak de skal beæres for, som å kutte kollektivprisene ned til 393 kroner i måneden for studenter. Vi kan dessverre ikke bo på T-banen. Oslo-byrådet anklager meg i denne avisen for å spre usannheter, da jeg i en tidligere leder etterlyste tannhelsetiltak for unge og at jeg ikke synes dagens studentboligutbygging er tilstrekkelig. Byrådet har tidligere svart Universitas om at tannhelse er uviktig i forhold til at studenter skal ha et rimelig sted å bo. Hva når ingen av delene er en realitet?

Det de dog har råd til er 478 millioner kroner til å fjerne eiendomsskatt for de som allerede er kommet inn på boligmarkedet, og nøyaktig 0 kroner for tiltak for å forbedre situasjonen for studenter

Regjeringen kan heller ikke frikjennes som har kastet rundt seg med støtteordninger til drivstoff og strømstøtte til hytteeiere. Ingen støtteordning til en studentboligkrise som øker. Hverken regjering eller byråd presenterer noen tiltak som er tilstrekkelig for å gjøre studenters økonomi bærekraftig. Hvor dårlig må studentøkonomien bli før vi kan vurderes som vanskeligstilte? 

I tillegg til ukens avis har vi et jubileumsmagasin, der flere artikler nevner hverdagen, blant annet på 90-tallet. Det er mye man kan være nostalgisk ved 90-tallet for. Enten om det er hiphopens storhetstid, Nirvana, Friends, fremtidsoptimisme eller Universitas. Vi bør derimot ikke være nostalgiske for en tid der man kunne leie en bolig uten å tjene 8.000 kroner ved siden av studiet, slik Studentindeksen viser at man må.

Hvor dårlig må studentøkonomien bli før vi kan vurderes som vanskeligstilte?

Anette Syversen, utleieekspert i Vend sier til NTB: «Deltidsjobb har gått fra å være en økonomisk fordel til å bli en forutsetning for å få råd til et sted å bo.» For bachelorstudentene er dette helt sikkert overkommelig, og å jobbe tidlig har mange oppsider. For en profesjonsstudent i medisin, juss eller psykologi virker dette mye mindre overkommelig. Må man kunne ha rike foreldre for å studere profesjonsstudie i Oslo?

En klok dame sa en gang at «Oslo har blitt så dyrt at raringene som absolutt BØR bo alene, ikke lenger kan bo alene». Slik leiemarkedet beveger seg i byen, kommer vi alle til å ende opp med å bo på Schultz Hus, tett i tett på tomannsrom. Stakkars de introverte. Fiks. Det. Jævla. Boligmarkedet.