Vil samarbeide med kommunistdiktatur

I november 2010 inngikk Universitetet i Oslo (UiO) og Kim Il Sung University i Pyongyang en samarbeidsavtale. Samarbeidet skal foregå mellom universitetenes medisinske fakulteter, og vil blant annet foregå innen forskning, utdanning og informasjonsutveksling. Avtalen er en av flere UiO har med universiteter rundt om i verden, der man håper å bidra til en bedret situasjon for det aktuelle landets befolkning. Espen Bjertness, professor i medisin og koordinator for prosjektet, håper prosjektet ikke bare skal være til faglig hjelp i Nord-Korea.

– Målet med prosjektet er mer enn å bidra til å øke kompetansen i den nordkoreanske helsesektoren. Vi ser helsespørsmål i et bredere perspektiv, der samfunnshelse i det enkelte land er en del av et globalt spørsmål. Det blir også et trygghetsspørsmål, som et forebyggende arbeid på globalt nivå. Helse er et anliggende for alle, og enkelte sykdommer sprer seg på tvers av grenser, sier han.

Han håper at Nord-Korea vil se verdien av et slikt samarbeid.

– Vi håper at dette kan bli inngangen til mer dialog. Helse er en enkel, ufarlig måte å skape dialog på, hvis man ikke begynner med sensitive spørsmål som knyttes direkte til lands styresett. Slik kan prosjektet også sees i et politisk perspektiv. Vi håper det kan skape større åpenhet på sikt.

Vitenskapelig diplomati

Samarbeidet med Nord-Korea kan sees på som et eksempel på såkalt «vitenskapelig diplomati», der man bruker vitenskapen for å fremme utvikling. Gjennom samarbeid med fagmiljøer i lukkede eller konfliktfylte land kan man skape kanaler uten de samme utfordringene som det tradisjonelle diplomatiet.

Arild Underdal, professor i statsvitenskap og tidligere rektor ved UiO, er usikker på hvor stor effekt vitenskapelig diplomati kan få.

– Jeg er usikker på hvor mye mer man kan få ut av vitenskapelig diplomati. Der det kanskje har mest effekt er i land der et skifte allerede er på vei. Her tjener Sør-Afrika som et godt eksempel, sier Underdal

Likevel ser han at slike vitenskapelige samarbeid kan bidra til en positiv utvikling på det aktuelle området.

– Selv i de mest lukkede landene kan samarbeid være en håndsrekning, som kan komme befolkningen til gode. Reell kompetansebygging innen medisin kan være et eksempel på det.

Problematisk

Siden avtalen ble signert i 2010 har det skjedd lite med prosjektet. Men Bjertness har fortsatt tro på at prosjektet skal komme i gang, så fort finansieringen er på plass. Han er også klar over problematikken det medfører å samarbeide med et universitet fra Nord-Korea. I et slikt samarbeid er det svært viktig å stå fast ved de premissene avtalen legger, sier han.

– Jeg ser absolutt problematikken i det å samarbeide med Nord-Korea, gitt det regimet som styrer. Derfor er det helt avgjørende at vi er helt åpne med alt vi gjør, og at vi står fast ved de prinsipper som skal gjelde arbeidet. Jeg er nøytral i forhold til styresett uansett hvilket land jeg samarbeider med, men har et brennende ønske om å bedre befolkningers helse og har tro på at det på sikt kan føre til dialog og bedring av menneskerettighetene, sier han.

Også Arild Underdal mener det er helt sentralt å være varsom i framgangsmåten i slike samarbeidsavtaler.

– Det kan være problematisk dersom myndighetene bruker samarbeidet som en forherligelse av forholdene i landene. Når man opererer i slike land er det viktig at man er på vakt mot å bli tatt til inntekt for regimet. Jeg ser likevel på risikoen for dette som liten, fordi samarbeidet oftest ikke har stort nok omfang, sier han

Bjertness ser også disse utfordringene, og tror det handler om å være åpne og ta tiden til hjelp.

– Det er et samarbeid der vi går rolig og varsomt frem. Det handler om å skape tillit og troverdighet, og det tar tid å skape, sier han.

Global helse

– Bedring av helse bidrar til bekjempelse av fattigdom globalt, samtidig som reduksjon av fattigdom bidrar til bedre helse. Det er dermed behov for tverrfaglig samarbeid for å løse globale helseproblemer, og det må løses på tvers av sektorer i samfunnet, sier Bjertness.

UiO har også nedsatt en kommisjon bestående av akademikere fra hele verden, med rektor Ole Petter Ottersen i spissen, for å se på hvordan helseutfordringer kan bli en global prioritering. Dette arbeidet gjenspeiler Bjertness’ syn på helse.

– Helse er ikke bare en utgift, men en investering, og det er et anliggende for alle, også for utenriksministre, presidenter og statsledere, sier han.