Vil bygge 1300 nye studentboliger

Regjeringen vil bygge 1300 flere studentboliger til neste år, som innebærer en økning på omtrent 100 millioner sammenlignet med forrige statsbudsjett.

– Flere studentboliger bedrer studentøkonomien, presser prisene ned på det private markedet, og er derfor et gode for alle som i dag sliter på et dyrt privat leiemarked, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje.

Utvider rammene

Når studentsamskipnadene ønsker å bygge studentboliger, må de søke om tilskudd til prosjektet. Da lover de samtidig at hver enkelt hybel vil koste maksimalt 700 000 kroner. Klarer de ikke komme under denne prisen, får de heller ikke tilskuddet. Og mens byggeprisene har økt, har denne grensen stått urørt siden 2009.

I statsbudsjettet foreslås det nå at kostnadsrammen utvides til 800 000 kroner. Staten skal også ta en større del av regningen: Det statlige tilskuddet økes med 20 prosent. Det skal gjøre det lettere for studentsamskipnadene å realisere flere prosjekter til en sluttkostnad som er levelig for studentene.

Skår i gleden

Styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Magnus Nystrand, er veldig glad for økningen i antall studentboliger.

– Jeg er spesielt fornøyd med at kostnadsrammen ble økt med 100 000 kroner, som gjør at vi faktisk kan få bygd boliger til studentene, sier Nystrand.

Tidligere har de lave kostnadsrammene gjort at det i mange tilfeller ikke har vært mulig å bygge boliger til oslostudentene.

Men Nystrand er ikke bare fornøyd. Han mener staten bør betale mer enn det som er foreslått, nærmere 50 prosent, eller 400 000 kroner med neste års kostnadsrammer.

I dag dekker staten 36 prosent av byggekostnadene per studenthybel.

Nystrand sier at han gjerne skulle sett en større økning i bygging. På Velferdstingets tildelingsmøte mandag fortalte han at SiO til neste år ville søke om å få bygge enda flere studentboliger.

Gjennomslag

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje, er svært fornøyd med det nye budsjettforslaget. Men han har ikke tenkt å hvile på laurbærene.

– Den nye regjeringen kommer nå til å møte en studentbevegelse som ikke er fornøyd med et senket ambisjonsnivå. Her må Solberg, den nye kunnskapsministeren og det klare flertallet som har lovet dette på Stortinget følge opp den vedtatte politikken i partiprogrammene og de gode valgløftene, sier Rydje.

Etterslep

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Tone Vesterhus, skulle helst sett at regjeringen bygget enda flere studentboliger.

– Økningen i studentboliger er ikke like ambisiøs som vi synes den skal være. Men vi visste at det var den forrige regjeringserklæringen som lå til grunn i dette budsjettet, og slik sett er dette likevel en økning på 300 boliger fra det de lovet den gangen, sier Vesterhus.

Hun mener at utvidede rammekostnader og større tilskuddsandel var etterlengtet, og mener dette vil ha mye å si for boligbyggingen – spesielt i de store byene.

Men Vesterhus og Nystrand påpeker begge at beløpet fortsatt er mindre enn hva de rødgrønne partiene tidligere har lovet.

– Den nye regjeringen bør følge opp løftene sine med tanke på studentboliger, og de har lovet å bygge mellom 2000-3000 boliger i sine partiprogram. Vi mener det må bygges 3000 for å ta igjen etterslepet, sier Vesterhus.

Dyrere boliger

Når kostnadsrammen heves til 800 000 kroner, som foreslått, betyr det også dyrere boliger. Vesterhus mener derfor at det må følges av tilsvarende økning i tilskuddsandelen.

– Vi mener det beste hadde vært en prosentvis økning av tilskuddsandelen som fulgte økningen i kostnadsrammen, slik at studentboligene ikke ender opp med å bli dyrere for studentene, sier Vesterhus.