Labububølgens surfere

– Her er the babes, Serenity og Baba. Den ene kosta 800 kroner, og den andre 900 kroner, forteller BI-studenten Doryan Grom Dizdarevic (19) og viser frem to små og lodne pastelmonstre med spisse tenner og dådyrøyne.

– Folk trodde jeg fakka da jeg hadde kjøpt, men jeg hadde visst om det lenge, utdyper Dizdarevic, og peker på historien bak monsternes popularitetskurve.

Allerede i 2015 ga den Hong Kong-baserte illustratøren Kasing Lung ut trilogien The Monsters – en bokserie som inviterer leseren inn i en eventyrverden inspirert av nordiske eventyr og alver. Her møter vi blant annet Zimomo, Tycoco, Spooky og sist, men ikke minst, Labubu.

Eskapisme til nostalgien 

I 2019 inngikk Lung et samarbeid med det kinesiske leketøyselskapet Pop Mart som begynte å produsere Labubudukkene. En pandemi senere var dukkene blitt en trend i Kina, og som ild i tørt gress satt K-popstjernen Lisa fra BlackPink fyr i trenden, da hun i 2024 la ut et bilde på Instagram klemmende på en Labubu.

Moteredaktør i KK Ida Elise Eide Einarsdóttir mener det er vanskelig å si hva som kan være gasspedalen til en trend, men mener Labubudukkens popularitet kan ha kommet som en trygg havn i pandemiens ellers usikre tid:

– Mote og trender har jo veldig ofte historisk sett fungert som en slags sånn eskapisme eller en virkelighetsflukt. Og litt sånn ble det med den dukken. Man søkte en liten pause fra hverdagen.

Men hvorfor Labubutrenden fortsatt øker i popularitet og har tatt vestens trendkultur med storm, kan det være mange grunner til, mener Einarsdóttir.

– Det er jo en ganske ustabil verden nå også, mildt sagt. Det er mye uro økonomisk, og politisk er det en konservativ bølge som skylder over store deler av verden.

Derfor mener Einarsdóttir at så mange kan ha hoppet på Labubu trenden.

– Den kan fungere som en virkelighetsflukt til noe trygt og morsomt.

Haute couture 

Men Labubudukken tilbyr ikke bare litt eskapisme fra en urolig verden. Fra Copenhagen Street Style AW25 til Cannes filmfestival – Labubu-dukken har uten tvil blitt til et moteikon.

– Veldig mange trender så langt har vært veldig boring og stygge, ikke estetiske. Når man har noe som er ish fint, i noens øyne, så kjøper vi det, mener Dizdarevic. 

Han visste om Labubu lenge før trenden kom for fullt til Norge, og tiltrekkes av mote-aspektet og det visuelle ved dukken.

– Jeg har alltid likt mote, men fra hele verden, og egentlig mest streetwear fra Sørøst-Asia. Så gjennom det fant jeg ut av det for første gang for to år siden, sier Dizdarevic.

Måten trender sprer seg i samfunnet har endret seg drastisk etter sosiale mediers ankomst. Mens trender før fikk sin debut på catwalken, mener Einarsdóttir at måten trender blir til har endret seg:

– Nå kan det godt være at noe starter på gateplan, altså i gatemoten, og så sprer det seg videre til catwalken. Eller så starter det på sosiale medier og blant folk flest før det ender opp på catwalken.

Under årets filmfestival i Cannes kunne man se luksusvesker fra motehuset Miu Miu pyntet med Labubudukker.

– Den åpenbare grunnen til det er penger. Money talks, liksom. Motehusene ser at det er en greie, og vil selvfølgelig kaste seg på det og lage sine varianter, forklarer Einarsdóttir og legger til:

– Jeg så nå at det koster 999 kroner på Ringo. Det er jo helt koko.

Resellers marked

Hvis du vil ha fatt på en Labubu kan du enten bestille på nett, kjøpe for 949 kroner på Norli, 999 kroner på Ringo eller kjøpe fra såkalte resellers.

Taster man «Labubu» inn i søkefeltet på Finn.no, er det i skrivende stund 882 treff. En av disse annonsene tilhører Bao Luong (34).

På en tur til Thailand fikk Luong nyss om dukkene og deres økende popularitet.

– Vi var et reisefølge på ti, og så ville alle ha en Labubu. Så da tenkte jeg hvorfor ikke være med? Så jeg kjøpte denne til meg selv, forteller Luong og viser oss en av de tre helt ekte Labubuene han har med. De er myke og fargerike, og en av Labubuene har faktisk sin egen Minilabubu. Fra en av turene sine til Thailand forteller Luong om stor etterspørsel for å kjøpe direkte fra kilden:

– Hver gang jeg drar på Pop Mart er det køer. En gang fortalte en person helt forrest i køen at han hadde stått der siden midnatt, mimrer Luong.

Av den grunn har Luong benyttet seg av resellers som allerede har åpnet boksen for å sjekke hvilken Labubu det er. 

– Så da kosta den 300 kroner, som egentlig er billig, forklarer Luong. Men her peker han også på store valutaforskjeller mellom Thailand og Norge.

Luong selger Labubuene han har kjøpt på Finn.no fordi han så hvor populært det hadde blitt i Norge.

– Jeg kjøper for 300 kroner og selger for 800 kroner basert på prisene som er ute, forklarer Luong, men legger til at han enda ikke har solgt noen på Finn.

Et av problemene ved å ikke kjøpe direkte fra kilden, Pop Mart, men gjennom andrehåndssalg er at prisene øker og sikkerhetsgarantien for at Labubuen er ekte forsvinner. Er du uheldig, kan du ende opp med en Lafufu – en falsk Labubu.

– Det er ni ting du kan sjekke for å se om de er ekte. Så jeg gjorde det selv, og de var ekte, bemerker Dizdarevic og ser på Serenity og Baba.

Kapitalisering av kosebamser 

Ettersom Labubudukken har meldt sin ankomst, har det ikke vært en knirkefri reise. Mye av kritikken rettet mot dukken handler om dukkens pris, målgruppen og forbruket. 

– For meg handler Labubu om en leken og inkluderende popkultur-trend som ikke er knyttet til en luksus eller status. Det var gøy å dele på sosiale medier, og jeg ble hektet fordi figurene har en rar og unik sjarm som traff meg, forteller Norges ledende Labubu-influenser Tim Kristian Moen (25).

NRK skrev nylig en sak hvor Labubu knyttes til utenforskap hos barn. Dette kritiserer også Einardottir:

– Unge kids vil ha det fordi alle vennene deres har det. Men det koster 1000 kroner. For mange er det mye penger. 

På tross av kritikk mener Moen at hans opplevelse av målgruppen ikke er som man skulle tro.

– Overraskende nok er det flest voksne som sender meg meldinger og spør hvor man kan få tak i dem, han legger til: 

– Jeg skjønner godt at man kan stille spørsmål ved forbruk, men for meg har dette aldri vært en kommersiell kampanje eller en måte å tjene penger på, skriver Moen i en e-post.

Moen understreker at han aldri har tjent på Labubu, men at han har delt TikToks om dukken fordi han synes det er gøy og kulturelt interessant. Videre forteller han at prisen i Bangkok ligger på rundt 240 kroner, noe han synes er helt innafor.

– Selv hadde jeg aldri betalt summen det koster i Norge, der de selges for 900 kroner og oppover. Det er overpriset. Det var aldri ment at det skulle være en dyr ting fra Pop Mart sin side. 

På tross av at Moen hevder Pop Mart ikke produserte dukkene for penger, har Pop Marts CEO, Wang Ning, blitt 20 milliarder dollar rikere i år, mye takket være den ekstreme etterspørselen av Labubu-dukken. 

Senkapitalismens ansikt 

Tidligere i år gikk et bilde viralt av en Labubudukke sittende på Karl Marx sin grav, og dukken ble gjort til et symbol på det Marx kjempet mot: «Ja, det er en Labubu på Marx sin grav. Kapitalismen vant», lød en av kommentarene under bildet.

Ifølge avisa The Tribune er Labubu-dukken symbol på grunnleggende trekk i kapitalismen: å gjøre følelser, barndomsnostalgi og kunst om til varer hvor nytteverdien byttes ut med bytteverdien.

Einarsdóttir ser også hvordan Labubudukken kan være nostalgisk for mange og sammenligner dukken med 90-tallets tamagotchi trend, og mener moteindustrien har mye makt over trenders fremmarsj.

– Alle er på en måte påvirket av motetrender, enten man vil eller ikke, i større og mindre grad og mer eller mindre ubevisst. Rett og slett på grunn av det banale faktum at man står opp om morgenen og tar på seg klær, mener Einarsdóttir og peker på moteindustriens dobbelthet:

– På den ene siden har den historisk sett blitt oppfattet som overfladisk, påklistret og tullete. På den andre siden så er det en av verdens største industrier som sysselsetter hundre tusen millioner av mennesker, og som tjener masse penger og har masse påvirkning.

Dizdarevic tror også at det nostalgiske er en dragningskraft for å bli interessert i en trend. 

– Jeg syntes den er litt søt da. Jeg tror det har med noe av hva vi oppfatter som barndom, du kan jo tenke på tamagochi, ikke sant. Men ellers idk, kanskje er den bare noe goofy, foreslår Dizdarevic.

Han legger til at man ofte bruker penger på ting som er ufornuftig uansett, så hva har det å si om man kjøper en Labubu?

– Akkurat nå har jeg ikke noe å bruke penger på ellers, og jeg bruker nesten ikke penger på klær, utdyper Dizdarevic.

Bensin på trendbålet 

– Du kjøper en og vet du ikke hva du får, så takk og lov for at de matcher veska! Fargeteori, you know, utbryter Dizdarevic.

Pop Mart bruker markedsføringsstrategien «blindboxing» hvor man ikke vet hvilken dukke man kjøper. Er du heldig, kan du trekke en secret Labubu. Denne strategien skaper en spenning for forbrukerne og gir næring til tvangsmessig kjøp, noe som kan minne om gambling.

– Hele det blind aspektet ved at du ikke vet hvilken dukke du får er bensin på trendbålet. I utgangspunktet kosta de ikke særlig mye, men prisene blir drevet av tilbud og etterspørsel, mener Einarsdóttir, og legger til:

– Det er jo på en måte bare psykososiale prosesser, mer eller mindre. Du må bare ha det selv om du kanskje ikke synes de er kule, men bare fordi det er så kult å få tak i.

Moen er enig i at blindboxing er med på å bygge opp under fascinasjonen for Labubu, men fokuserer heller på det positive ved det. 

– Figurene er søte, rare og unike, og man vet ikke helt hva man får. Det gjør det lekent og morsomt både for de som samler og de som bare vil ha en som tilbehør, forteller Moen. 

På tross av kritikken trenden har fått så er det flere positive aspekter ved Labubu-dukken, Moen forteller blant annet om det sosiale aspektet ved trenden.

– I Thailand ser jeg at det er spesielt populært blant LHBT-menn, som bruker figurene til å uttrykke seg på en leken måte, som tilbehør til både klær og vesker. 

–Når tror du trenden kommer til å dabbe av?

– Alle trender har en livssyklus, men jeg tror Labubu vil være relevant en stund til. Det er en del av en større bølge av asiatisk popkultur som har tatt verden med storm, på samme måte som K-pop og anime. 

Einarsdóttir tror derimot at Labubuens tid i rampelyset går mot veis ende:

– Jeg tror mange vil få seg et sjokk over hvor raskt det kommer til å blåse over. Så tror jeg også veldig mange tenker, «nei, jeg orker ikke være med på trenden», fordi trendkarusellen har spunnet helt ut av kontroll.