Palestinske studenter tviler på Trumps fredsavtale

– På papiret så ser det ut som det er veldig greit og fint. Men jeg tror ikke på den.

Det sier Yazan Alhalabi (21) om fredsavtalen mellom Israel og Hamas. Alhalabi er palestiner og bodde i Gaza frem til han var 11 år gammel. Nå studerer han til elektro-ingeniør på NTNU. Han forteller at han har mange familiemedlemmer i Gaza, og flere av dem har gått bort i tiden han har bodd i Norge. 

– Det har vært fredsavtale før. Det har vært våpenhvile før. Og så har jeg familie som har blitt bomba likevel.

Al Jazeera skriver 14. oktober at det rapporteres om droneangrep i Gaza, flere dager etter at våpenhvilen trådte i kraft.

En betinget optimisme

–Jeg er veldig glad en våpenhvile endelig kom på plass, bare for å få slutt på det blodbadet som har skjedd i Gaza de siste to årene, forteller seniorforsker i Midtøsten-studier, Erik Skare. Han har tidligere jobbet som postdoktor ved Universitetet i Oslo. 

Siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, har over 67.000 palestinere blitt drept og 170.000 blitt skadet av israelske styrker i Gaza, ifølge FN. FNs granskingskomitté har konkludert med at Israel begår et folkemord mot palestinerne.

Skare forteller at det er en stor lettelse at også de israelske gislene som ble tatt til fange 7. oktober 2023 er blitt frigitt. På spørsmål om han tror freden i Gaza blir varig, er Skare betinget optimistisk.

– Hvis man med en varig løsning mener en status quo lik som før 7. oktober, er det mye større sannsynlighet. Hvis man mener en etablert tosatsløsning, da er jeg mer pessimistisk. En av de store utfordringene med denne avtalen er jo nettopp at den er såpass vag.

Tvetydig, men håpefullt

– Hvis du er optimist, så kan du se på det som en slags konstruktiv tvetydighet.

Skare forteller at i verste fall kan vagheten være et symptom på hvor vanskelig det er å få en avtale på plass.

Ifølge Alhalabi er avtalen verdt en feiring, tross egen skepsis. – For familie og venner i Gaza så er jo det et håp at vi kan overleve. Så ja, selvfølgelig skal man feire at det er en våpenhvile. Som sagt så tror jeg ikke på det, uansett hva de kaller det.

Palestinske Bashir Kishawi (25) studerer industriell økonomi og ledelse ved Universitetet i Agder (UiA). Han kom til Norge i 2009, og deler Alhalabis skepsis til avtalen.

– Jeg håper virkelig denne freden kan vare, men jeg tror dessverre ikke det vil skje. 

Skare er mer optimistisk til den nye avtalen. Han forteller at ambisjonsnivået av den nye avtalen er langt større enn tidligere våpenhvile-avtaler, slik i 2008, 2009, 2012, 2014, 2019 og våpenhvilen i 2020. 

– Tidligere våpenhvileavtaler har begrenset seg til å få ned våpnene, få slutt på krigføringa, kanskje lette litt i blokaden, kanskje få frigitt noen palestinske fanger, så har denne planen et langsiktig mål om å få på plass en tostatsløsning.

En usikker fremtid

Skare understreker også uklarheten rundt Gazas fremtidige styre.

– Det eneste vi vet klart, er at Hamas ikke skal ha en del av styringa.

Alhalabi forteller at han ikke ønsker at Hamas skal ta styringen i Gaza. Han foreslår heller et internasjonalt styre over Gaza i 25 år, i kombinasjon med FN-soldater.

Skare sammenligner situasjonen med andre konflikter der det har vært internasjonale styrker i kombinasjon med lokale væpnede aktører. 

– Er det noe vi vet fra tidligere, som for eksempel i Libanon, er det at internasjonale fredsbevarende styrker hadde liten evne til å faktisk bevare noen form for fred i området.

Ifølge Skare er det ikke garantert at en avvæpning av Hamas vil medføre varig fred. Minst 33 personer skal ha mistet livet i sammenstøt mellom forskjellige militante grupper siden våpenhvilen trådte i kraft, ifølge NRK. Åtte personer ble henrettet av Hamas 13. oktober på åpen gate mandag 13. oktober.

– Det er viktig å huske på at Hamas er ikke den eneste bevæpna gruppa på Gazastripa. For diskusjonens skyld kan vi si at Hamas kanskje avvæpnes, men organisasjonen Islamsk jihad ble grunnlagt på 80-tallet nettopp fordi forløperen til Hamas, Det muslimske brorskap, nektet å delta i væpnet kamp, forteller han og legger til:

– Det er helt utenkelig at Islamsk jihad vil gjøre det samme. Hele premisset for deres eksistens er at kun væpnet motstandskamp kan frigjøre palestinerne.

Trendy å bry seg

Alhalabi forteller at han håper fokuset på konflikten ikke forsvinner nå som en avtale for fred er på plass. 

– Jeg håper ikke det å bry seg nå er en trend, bare fordi det er i media. Det er så brutalt at det er realiteten. 

Kishawi deler bekymringen til Alhalabi for at verdenssamfunnet vil vende blikket bort fra konflikten nå som avtalen er på plass.

– Jeg frykter nye angrep og spredning av sykdommer dersom situasjonen ikke stabiliseres.

Skare har også flere bekymringer rundt avtalen hvis den ikke lykkes. Han forteller at voldsnivået igjen kan eskalere og at forholdene blir like som de som la grunnlaget for konflikten.

– Jeg er bekymra for hvordan vi skal gå videre. Men det viktigste er å få slutt på blodbadet, få inn humanitærhjelp og få gjenoppbygd Gaza.

Denne saken gikk i trykken onsdag ettermiddag 15. oktober.