– Man misbruker jødiske symboler i et brutalt folkemord

– 7. oktober for meg, og for mange andre jøder og israelere i Norge, er en dag hvor man sørger over folk man kjenner som har blitt drept eller som på andre måter er direkte berørt. Men jeg er også opptatt av at det går an å sørge tap av menneskeliv på begge sider, uavhengig av politisk ståsted, sier Mia Habib. 

Hun er styreleder og en av initiativtakerne i organisasjonen Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred, som kjemper for et fritt Palestina.

– Det gikk veldig kjapt opp for meg 7. oktober at dette kom til å sette i gang noen helt forferdelige svar fra Israel i Gaza. Det stod klart for meg at det kom til å ta helt av. Og det er det det har gjort.

Opplever økt press

Habib opplever en endring i holdningen til norske jøder etter terrorangrepet og Israels svar.

– Det ligger et helt annet press og en helt annen forventing til at mennesker med jødisk identitet også skal si noe politisk. Når det er sagt, er min mening at dette presset man ser på jøder over hele verden, er staten Israel sin feil på mange måter, mener hun.

FNs granskningskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet, som har gransket hendelsene fra og etter 7. oktober 2023, fastslo i september i år at Israel har begått folkemord mot palestinere på Gazastripen.

Habib mener Israels brudd på folkeretten skjer gjennom et misbruk av jødiske symboler og identitet.

– Vi ser nå at den israelske regjeringen og det israelske militæret utfører et folkemord, ikke bare i israeleres navn, men også i jøders navn. Man misbruker jødiske symboler i et brutalt folkemord. Derfor blir også presset på mennesker med jødisk identitet enormt. 

Ansvarliggjøres for Israels krigføring

– For jøder i Norge har tilværelsen, som på mange måter har vært beskrevet som trygg, blitt endret. Å observere antisemittiske uttrykk har blitt en vanlig erfaring. I tillegg blir man som jøde ansvarliggjort for Israels krigføring, sier Alexa Døving.

Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Sammen med Vibeke Moe og Claudia Lenz forsker hun for tiden på hvordan hverdagen til norske jøder har endret seg siden 7. oktober, gjennom dybdeintervjuer med medlemmer av den jødiske minoriteten i Norge. 

Forskningsprosjektet har gjort 70 av totalt 100 intervjuer. Døving understreker at forskergruppens observasjoner ikke er ferdige analyser, men mønstre de allerede har identifisert i intervjumaterialet. 

Hun forklarer at et sinne mot Israel i stadig sterkere grad blir kanalisert mot jøder som enkeltindiver og som gruppe. 

– Denne kollektive ansvarliggjøringen skjer i veldig mange sosiale situasjoner, som kollokviegrupper med studenter, en hyggelig middag ute med venner eller fordi man poster et bilde fra en jødisk høytid på sin Facebook-side eller på Instagram. Det vil si at et bilde fra en høytid blir møtt med sinte kommentarer om israelsk krigføring. Å vise frem jødisk fellesskap og kultur har blitt veldig vanskelig, sier hun. 

Skjuler sin jødiske identitet

Mange av de jødiske informatene forskerne har snakket med har utviklet strategier for å skjule sin jødiske identitet. 

– Man unngår å gå med davidstjerne, eller tar ikke på seg kippa på vei til synagogen, men venter til man er trygt innenfor døra, sier Døving. 

I en undersøkelse gjort av NRK etter terrorangrepet 7. oktober, svarte over 80 prosent av norske jøder at de har hatt opplevelser som har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder. 88,4 prosent av de som oppga å bære synlige symboler før angrepet, svarte at de var blitt mer forsiktige med dette.

– Andre reaksjonsmønstre er en økt nervøsitet og frykt, og mange beskriver at det å bevege seg i gatebildet, der man plutselig kan se at det står «jødesvin» på en vegg, eller du ser hakekorset, fremkaller økt puls, angst og redsel. De to årene som har gått, har endret vilkårene for opplevelsen av å leve trygt som jøde i Norge, sier Døving.

Økt antisemittisme globalt

Etter angrepet 7. oktober og eskaleringen av krigen på Gazastripen, har man sett en økning av antisemittisme flere steder i verden. Ifølge en rapport fra Diaspora Ministry, World Zionist Organization og Jewish Agency, utgitt i januar 2024, økte antisemittismen med 235 prosent i 2023. Mellom oktober og desember i 2023, seksdoblet antallet antisemittiske hendelser seg. Ifølge PST er det en moderat terrortrussel i Norge, men høsten 2024 skjerpet de sikkerheten rundt jødiske og israelske mål. 

I tiden etter at det ble kjent at antisemittismen hadde økt i Norge, fikk få av dem Døving har intervjuet meldinger fra ikke-jødiske venner og kjente. 

– Det er flere som sier at «Det er som om de tror at hvis de spør hvordan jeg har det, så gir de samtidig støtte til israelsk krigføring», forteller forskeren.

Habib fra Jødiske stemmer for rettferdig fred understreker på sin side at de i samarbeid med den pro-palestinske bevegelsen i Norge opplever lite antisemittisme, men vedgår at det har vært en økning på andre områder i Norge. 

– Vi opplever at medlemmer hos oss og andre som bærer jødiske symboler på gaten blir spyttet på, får kommentarer kastet mot seg. De blir også avkrevd politiske svar, for at de må bevise at de på en måte står på riktig side, avhengig av personen som spør, sier hun. 

– Får bank fordi man er jøde

Det er også visse ting Habib selv passer seg for å gjøre, av hensyn til at det kan få sterke reaksjoner. 

– Vi opplever på ulike måter at vi gjerne ikke viser symbolene våre, eller ikke sier Shabbat Shalom når vi snakker med noen på telefonen i offentlig rom. Og det er noen samtaler man bare ikke har på bussen, sier hun. 

Døving forteller om økt antisemittisme blant de yngre medlemmene av den jødiske minoriteten. Dette skjer på ulike måter, som utfrysning i vennegjenger, møte med skjellsord og i noen tilfeller også vold. 

– Vi har eksempler på vold fra unge gutter. På fotballag, at man rett og slett har fått bank fordi man er jøde, forklarer hun. 

– Men det er også en del motstand blant unge jøder, at man sier at «Nå tar jeg på meg davidstjernen. Jeg vet hvilke verdier vi har og står for, og det som er positivt ved å være jøde, kultur, høytid, samhold og fellesskap, det vil jeg ikke skjule», legger hun til. 

Advarer mot syndebukkmekanisme

Døvingen ønsker å advare om hvor lett en minoritet blir syndebukk for større hendelser, og oppfordrer til å være varsom. 

– Det er stor forskjell på å rope «Stopp bombingen av Gaza» og «Ingen sionister i våre gater». Å være presis i Israelkritikken og hvor den rettes, er viktig for å unngå en slik syndebukkmekanisme. 

Hun understreker at det nok finnes ulike forståelser av «Ingen sionister i våre gater», men at det nettopp derfor kan være vanskelig å bruke i aktivismen. 

– Mange norske jøder kan være veldig mot en okkupasjon av vestbredden og den israelske regjeringen, og samtidig mene at det kan eksistere en jødisk stat.