Studenter om drapet på Kirk: – Jeg er ikke kjempelei meg

– Det er en irriterende debatt å følge med på. Veldig polarisert med få nyanser, sukker Irja Sofie Lindvall (27), sosiologistudent ved UiO.

Drapet på amerikanske Charlie Kirk har utløst omfattende debatt, ikke bare i USA, men også i Norge. Universitas har spurt hva studentene mener om drapet og debatten som har fulgt. 

Virker mot sin hensikt

– Selv om du har meninger som kan tas som kontroversielle og dårlige, så burde du ikke bli skutt for det, mener kultur- og kommunikasjonsstudent Birk Nikolai Stenkjær Wikeland (26). 

Fredrik Johnsen (21), maskiningeniørstudent ved Oslomet, reagerer på at selve drapet ikke bare er tragisk, men også kan ha utilsiktede konsekvenser.

– Om poenget var å stilne Charlie Kirk, vil dette heller virke mot sin hensikt.

Dataingeniørstudenten ved Oslomet, Diar Faris Murad (20), uttrykker en viss ambivalens knyttet til drapet. Han peker på Kirks tydelige standpunkt for retten til å bære våpen. Kirk har uttalt at det sannsynligvis ville bli noen ekstra drap på grunn av retten til å bære våpen, men at dette var «verdt» det. Murad understreker at ingen bør drepes for meningene sine, men innrømmer samtidig at følelsene hans er blandede. 

– Jeg er ikke kjempelei meg. 

Lindvall deler Murads ambivalens og forteller hvordan saken har satt i gang refleksjon om egne holdninger. 

– Først var jeg jo litt sånn, det er ikke så farlig. Men så, når jeg har tenkt meg om, så er det jo ikke riktig å drepe sin politiske motstander, uansett hvor radikale meninger de har.

En konservativ og splittende stemme

Kirk blir av de fleste oppfattet som en sterk konservativ stemme. For noen er det positivt, for andre det motsatte.

– Han var en hykler. Han tenkte på sin egen rikdom i Amerika og er komfortabel, men han tenkte ikke på de andre, sier Murad, med henvisning til Kirk sine pro-israelske uttalelser om folkemordet som pågår i Gaza..

Johnsen, som selv identifiserer seg med høyresiden, forklarer at han også er enig med Kirk i noe:

– Jeg har ikke noe spesielt imot han. Han sa noen ting jeg kunne støtta, og noe er jeg helt imot.

– Kirk mente at hvis datteren hans på 10 år skulle ha blitt voldtatt, ville han motstå abort. Når jeg hører sånt, kjenner jeg at sympatien for et slikt menneske blir borte. Samtidig synes jeg ikke at dette eller andre synspunkter er en grunn til å ta et liv, forteller Ahmed Ahmed (28) som studerer italiensk på UiO. 

– Vi er delstaten uten stemme

På spørsmål om hvorfor drapet på en amerikansk konservativ aktivist vekker så mye oppmerksomhet i Norge, peker studentene på ulike faktorer.

– Vi har jo tendens til å etterligne amerikanerne. Vi er en stor konsument av amerikansk mediepolitikk og kultur. Innimellom føles det ut som at vi er delstaten som ikke har noen stemme, sier Ahmed.

Wikeland legger vekt på at den yngre generasjonen får nyhetene sine fra sosiale medier og at dette gjør at saker lettere krysser landegrenser. Kirk hadde nærmere 10 millioner følgere på TikTok og 12 millioner på Instagram.

– Mange av de eldre politikerne vet ikke hvem han er. Men vi som er yngre visste hvem han var, og pleier å få ham opp på TikTok og Instagram, sier Wikeland.

Samtidig mener noen at det er økt polarisering i Norge som gjør at saken vekker mye oppmerksomhet.

– Jeg tror Norge begynner å bli mer polarisert. I løpet av valgkampen har høyresiden og venstresiden vært i krig med hverandre, sier Johnsen og legger til:

 – Neste steget fra å skjelle hverandre ut, ville jo da vært å drepe hverandre. Jeg håper aldri det når Norge, men jeg tror det er noe av grunnen til at det blir så sentralt nå.

Få nyanser, sterke prinsipper 

Alle studentene understreker at selv om de er uenige med Kirk i flere saker, står prinsippet om ytringsfrihet sterkt. 

– Vold er aldri svaret når det kommer til politikk, sier Wikeland.

– Man må snakke sammen, man må ikke være redd for å ytre meningene sine og møte motstand. Man må møte meningsmotstandere med ord, ikke med kule og krutt.

Johnsen trekker frem viktigheten av uenighet:

– For meg er uenighet bra. Det bringer frem bedre løsninger. 

Samtidig opplever Ahmed at debatten i Norge mangler nyanser og kvalitet. Han viser til Debatten på NRK torsdag 11. september.

– Jeg fikk inntrykk av at noen av deltakerne i debatten hadde som mål å presentere Kirk på en bestemt måte som de muligens hadde bruk for i deres politikk, sier Ahmed og legger til:

– De fleste tok en posisjon og kom med uttalelser ut fra denne, i stedet for å diskutere med hverandre. Det vil jeg ikke kalle en debatt.

Avgjørende forskjeller mellom Norge og USA 

Demokratiforsker ved UiO Kaja Sparre Bakke (28) mener det er selvsagt at vi i Norge følger amerikansk politikk og importerer noen av debattene.

– Jeg tenker det er naturlig at vi følger med på, og debatterer, det som foregår i USA. 

Samtidig er det avgjørende forskjeller som skiller den norske og amerikanske debatten. For det første er debatten mer polarisert i USA enn i Norge, for det andre står våre demokratiske institusjoner sterkere. Det er ikke alt som kan overføres til en norsk kontekst, mener Bakke.

– Og det skal vi nok være glade for, legger hun til.