– Driv politikk og ikke forsikringssalg!

– Over 1200 mennesker under 30 år uføretrygdes hvert år, og studentundersøkelsen vår fra 2004 viser at behovet for et slikt forsikringstilbud rettet mot studenter er enormt. Vi vil gi et tilbud der det offentlige ikke tar ansvar, sier Jens Maseng, leder for Norsk Studentunion (NSU).

Siden Arbeidsmiljøloven ikke omfatter studenter, har ikke utdanningsinstitusjonene ansvar for studentene i forbindelse med ulykker. På bakgrunn av dette ble det i helga votert over hvorvidt NSU skal gå inn for å tilby forsikring til studenter. Avstemmingen foregikk for lukkede dører.

– Såfremt det ikke er noen foreleser tilstede, dekkes ikke studenter av Arbeidsmiljøloven. Studenter er veldig utsatt for sykdom og ulykker, og kan i verste fall havne som minstepensjonister hvis ulykken skulle ramme, sier Jan Kjetil Vamstad i forsikringskonsulentfirmaet BAFO, som tilrettelegger avtalen for NSU.

Forsikringen blir en pakkeløsning som innebærer uføres-, ulykkes-, innbo- og reiseforsikring, tilpasset studentenes økonomiske situasjon, ifølge Vamstad.

– Feil fokus

Men Masengs forsikringsforslag møter sterk kritikk fra flere representanter i NSUs landsstyre. Fokus bør heller ligge på å styrke studentenes rettigheter, ifølge dem.

– Det er veldig dårlig politikk å skulle lage et privat system for noe som skulle vært det offentlige sitt ansvar, sier Benjamin Johnsrud i Venstrealliansen, og får støtte av Egil Heinert i Sosialdemokratene.

– Å skulle vedta en egen forsikringsavtale er en fallitterklæring fra NSU. Det vil være å gi opp kampen om å få studentene inn under Arbeidsmiljøloven, sier han.

NSU-styremedlemmene får også støtte fra leder i Rød front, Johan Brox, som mener NSU bør jobbe som en pressgruppe, og ikke et forsikringsselskap.

– Jeg er ikke negativ til forsikringen som sådan, det er jo tross alt bedre enn hva studentene allerede har, men det vil være å kurere symptomene og ikke sykdommen, sier han.

Dårlig informasjon

Egil Heinert er dessuten svært kritisk til saksgangen i forbindelse med avtalen, og mener de fremmøtte ikke ble skikkelig informert i forkant av landsmøtet.

– Saksgangen har vært svært uryddig. Landsstyret fikk saksdokumentene samme dag som møtet, og etter møtet ble de dratt inn igjen. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å gjøre seg opp en god, kvalifisert mening, sier Heinert, som syns det er pussig at NSU ikke engasjerte sakkyndig jurist i sine forhandlinger med BAFO.

– Avtalerett er veldig komplisert. Når man forhandler med en virksomhet som BAFO, er det klart at NSU ikke er den profesjonelle parten, sier han, og får støtte av Johnsrud.

– NSU har ikke særlig gode erfaringer med business. Man kan jo se på tidligere halvkommersielle avtaler, som for eksempel Kladdebokavtalen, sier han, og viser til tiårsavtalen NSU inngikk i 1999 med et privat firma, som førte til oppstand i NSU-lokallagene, samt trusler om erstatningskrav fra leverandøren.

Avviser kritikken

Maseng er helt uenig i kritikken, og mener tvert imot at saksgangen har vært eksemplarisk. Maseng minner om at endelig avgjørelse først skal fattes på neste landsmøte i desember.

– Avtalen skal før den tid dessuten gjennomgås av juridisk ekspertise, på oppfordring fra landsmøtet, sier han.

Maseng tilbakeviser dessuten alle påstander om at foreningen har gått fallitt, og lover fortsatt arbeid for å sikre studentenes politiske rettigheter.

– Vi er en politisk organisasjon, og kommer til å arbeide videre med både pensjonsreform og studentvelferd. Men venstresidas vurderinger om at vi ikke skal være noen brukerorganisasjon er misvisende. NSU skal være en interesseorganisasjon, samtidig som vi svarer til studentenes reelle behov, forsikrer han.