Vil sparke ut mastersinkene

Forslaget er ett av flere Studieseksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO) nå kommer med for å få studenter til å fullføre mastergradene raskere.

– Dette virker helt urealistisk. Skylden for lav studieprogresjon kan ikke legges på studentene alene. Universitetet må ta ansvar selv, sier Sara Underland Mjelva, masterstudent i statsvitenskap.

At mange studenter bruker over normert tid på å fullføre mastergraden ved UiO har vært et kjent problem i flere år. For kullet som begynte på sin mastergrad i 2007 var det 34,6 prosent som fullførte innen normert tid våren 2009. I dag kan en student være forsinket inntil halvparten av fastsatt studieprogresjon uten å miste studieretten, altså er det mulig å bruke fire år på masteren som på normert tid fullføres på to år. – Vil forringe kvaliteten

Jens Kihl er førsteårsstudent på master i sosiologi. Han stiller seg uforstående til et så strengt krav om studieprogresjon.

– Det vil sannsynligvis forringe kvaliteten på oppgavene studentene produserer hvis alle skal presses til å levere etter to år. Målet bør ikke være å få folk raskest mulig gjennom mastergraden, sier Kihl.

– For meg og antagelig for andre også, er masteroppgaven det mest omfattende jeg skal skrive noen gang. Dermed vil jeg jo at den skal bli så bra som mulig. Jeg vil nødig levere den fra meg før jeg er fornøyd med resultatet.

Radikalt forslag

Forslaget om å kaste studentene ut fra masterprogrammet ved for lav studieprogresjon er ett av forslagen for å øke gjennomstrømmingen ved UiO. Men også andre løsninger vurderes.

– Vi har tatt med såpass radikale forslag til endringer for å stimulere til diskusjon og har ingen forhåndsbestemt oppfatning om hva det endelige vedtaket skal bli, sier studiedirektør ved UiO Monica Bakken.

– Et reelt scenario

Studentparlamentet vil heller ha et mer liberalt alternativ som åpner for en tillatt forsinkelse på et visst antall studiepoeng. Men Wenche Åsheim, studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, tror ikke ledelsen kommer til å gå for dette forslaget.

– Det kommer ikke til å skje. Det er i fakultetenes interesse å øke studieprogresjonen, da de mottar penger fra staten for hver fullførte mastergrad på normert tid, sier hun.

Åsheim tror forslaget om å frata studenter studieplassen om de tar under 30 studiepoeng i semesteret vil gå gjennom. Fakultetene som har hatt mest problemer med studenter som ikke fullfører masteren etter normert tid har allerede innført strengere regler for innlevering.

– For eksempel har de på Det humanistiske fakultet allerede innført regler om at man må søke om å få innvilget tillatelse til å levere oppgaven seinere enn normert tid. Da vil de neppe gå tilbake til en mer fleksibel ordning som vi mener er bedre, sier Åsheim.

Overlater ansvar til fakultetene

Monica Bakken presiserer at hvis man skal sette høyere krav til studentene må fakultetene følge studentene bedre opp med mer veiledning og oppfølging. Men noen konkrete tiltak utenom den vanlige årsrapporten er ikke satt i gang.

– Jeg stoler på at fakultetene ordner dette selv. Det vil bli kontrollert for ved de årlige rapporteringene fra fakultetene til universitetsstyret, sier Monica Bakken.

Åsheim mener det faller på sin egen urimelighet å komme med et så strengt reglement uten å legge til rette for det først.

– Vi vil ha på plass tidligere tildeling av veileder og bedre oppfølging av studentene under hele studieløpet. Man må ha et system som fanger opp dem som kommer på etterskudd før det får så fatale konsekvenser at de blir sparket av studieprogrammet, sier Åsheim.