Samlet seg i protest

Tidligere har studenter i Bergen, Trondheim og Tromsø protestert mot forslaget om å erstatte den nåværende turnustjenesten på 1 ½ år med en grunnmodul på tre år. Forrige uke fulgte omsider hovedstaden etter, da Norsk medisinstudentforening Oslo (Nmf Oslo) og Medisinsk studentutvalg UiO (MSU) inviterte Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) til et åpent informasjonsmøte i det store auditoriet på Rikshospitalet.

– Det har vært et fantastisk engasjement blant studentene, men de faglige utfordringene ble ikke belyst på et tidligere tidspunkt. Nå har Legeforeningen fått bygd opp en ordentlig argumentasjon, sier Lars Henrik Mariero, leder i Nmf Oslo.

Forslaget om ny turnusordning ble lagt frem 15. mars i år, og anbefaler at medisinstudentene skal tilbringe ett år på sykehus, ett år i allmennpraksis, et halvt år i psykiatrien og et halvt år i en valgfri spesialitet. Ved siden av å hale ut lengden på legeutdanningen, kritiseres forslaget for å ville tvinge uerfarne studenter til å håndtere oppgaver de ikke er klare for, uten tilstrekkelig veiledning.

Frykter redusert erfaring

Dagens spesialiseringsløp for kirurgi har 1 ½ års turnustjeneste, og fem år på relevant avdeling. Med den nye turnusordningen vil morgendagens kirurger trolig måtte nøye seg med tre år relevant avdeling, og tre år i turnus.

– Dette er en betydelig reduksjon i tiden de har for å opparbeide seg erfaring til å bli kompetente spesialister, sier Mariero.

Avdelingsdirektør Otto Christian Rø i SHdir deler ikke denne bekymringen.

– Det er ikke dokumentert at varigheten av utdanningen har sammenheng med høy kvalitet, men det er dokumentert at god veiledning gir bedre kvalitet, sier han.

Mariero mener at ordningen vil innebære at helt ferske leger må ut og bemanne de mest komplekse tjenestene i distriktene.

– De ønsker å plassere turnusleger innen to helt nye fagfelt, rusomsorg og psykiatri, samt lenger tid innen allmennmedisin. Problemet med dette er at veiledningskapasiteten mest sannsynlig er altfor dårlig, sier Mariero og fortsetter:

– Å basere seg på de aller yngste legene, uten å ha en erfaren lege i bakhånd, er et veldig lite tilfredsstillende tilbud til pasienter i distriktene.

– Ingen god løsning

Stian Østland, leder i MSU, opplyser om at Legeforeningen gjennomførte en vurdering av fagfeltene psykiatri og rus for et par år tilbake. Konklusjonen var at feltene ikke hadde den nødvendige veiledningskapasiteten til å ta imot denne store mengden av studenter i en turnustjeneste.

– Hvis det er et problem med rekruttering av leger til rusomsorg og psykiatri, så tror jeg ikke løsningen er å sende folk ut i et fagfelt uten veiledning, sier Østland.

Han frykter det kan resultere i at folk skremmes bort fra et fagfelt som egentlig skriker etter spesialister.

– Jeg stiller spørsmål ved kompetansen til personene som har utarbeidet denne rapporten, sier Østland.

Rø mener derimot at veiledningsregnestykket vil gå opp.

– Det opprettes stadig nye legestillinger. Over tid vil vi klare å styre en del av de økte legeressursene inn på å være gode utdanningsplasser, sier han.

Ikke før i 2010

Legestudentene er åpne for at noe kan gjøres med dagens turnusordning, men mener SHdir går for drastisk til verks.

– Undersøkelser av dagens tjeneste viser at denne er veldig god, at veiledere og turnuskandidater føler at de får et godt utbytte. Vi kan godt se på dagens tjeneste og bygge videre på den, sier Mariero.

Harald T. Nesvik (Frp), leder i Helse- og omsorgskomiteen, er også fornøyd med dagens medisinutdanning.

– Personlig kan jeg ikke se den positive effekten av en enda lenger turnustid, jeg synes dagens ordning er tilstrekkelig. Jeg frykter at en kan komme til å bruke turnusleger på steder det egentlig burde være leger.

Rø er uenig i at dagens ordning fungerer som den skal.

– I dag har turnusleger under spesialiseringsutdannelse leger som veiledere, mens leger under spesialisering har ferdige spesialister som veiledere. Dette er vi usikre på om er en god ordning. De som veileder bør være erfarne klinikere, og de bør ha særskilt kompetanse i forhold til veiledning, sier han.

Forslaget legger opp til en seksårig prøveperiode av reformen i en region, men dette vil trolig ikke være mulig å igangsette før i 2010.

– Vi ønsker oss en grundig debatt om dette forslaget, sier Rø.