Regjeringen skifter kurs

Regjeringen foreslår at studenter som kommer utenfra EØS og Sveits fra og med høsten 2023 skal betale studieavgift. Forslaget, lagt frem av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, er blitt kritisert fra flere hold.

I et debattinnlegg i Nettavisen skriver Borten Moe at han håper tiltaket vil gi Norge mer motiverte tredjelandsstudenter og at norske utdanninger har mer å by på enn å være best på pris. “Norge skal ikke være det internasjonale utdanningssystemets svar på Nille eller Europris” skriver han.

Det stilles allerede krav

– Jeg føler at regjeringen har sviktet oss, dette bidrar til å øke forskjeller, sier student Anjara Randrianampiantsoa til Universitas.

Han kommer fra Madagaskar, og går sitt tredje år på teologi, religion og samfunn på MF vitenskapelige høgskole. Forslaget har ikke tilbakevirkende kraft, og råker dermed ikke ham. Han er imidlertid bekymra på på de kommende studentenes vegne.

– De fleste som kommer, kommer ikke fra de mest ressurssterke landene, dette stenger nesten dørene for dem.

Studenter som kommer til Norge fra land utenfor EØS og Sveits møter allerede flere utfordringer, mener han. De må bevise for den norske stat at de har midler på konto tilsvarende det en norsk student får fra lånekassen hvert år, altså 129 000.

I praksis betyr det at studentene i løpet av et år må ha nesten 130 000 kroner inn og ut av konto. Randrianampiantsoa jobber allerede 50 prosent for å få det til å gå rundt.

– Hvis det kommer en avgift på toppen, blir det helt ulevelige vilkår, fortviler Randrianampiantsoa, som påpeker at utenlandsstudenter i hans situasjon ikke bare bidrar med mangfold, men også skatt.

Et regelrett løftebrudd

I Hurdalsplattformen forsikret Ap og Sp at høyere utdanning skal være gratis i Norge for både norske og utenlandske studenter. Flere har kritisert forslaget fordi det strider mot det såkalte gratisprinsippet.

– Først og fremst er jeg skuffa over å se at regjeringen innfører skolepenger for internasjonale studenter. Det bryter med et fundamentalt prinsipp i norsk utdanning om at det skal være gratis, sier leder i Norsk studentorganisasjon Maika Marie Godal Dam.

Hun får støtte av president i ANSA, Anna Handal Hellenes. Hun frykter regjeringen nå lukker døra for internasjonalisering, som hun mener er helt avgjørende i dagens samfunn.

– Kunnskapen er global, og vi er avhengige av innovasjon i Norge for å kunne møte det grønne skiftet og de omveltningene vi snakker om. Da reagerer vi på at man lukker døren til det internasjonale kunnskapssamarbeidet, sier Hellenes til Universitas.

Politisk kommentator i NRK Lars Nehru Sand forteller på telefon til Universitas at det er spesielt at regjeringen roter bort i Hurdalsplattformen så tidlig i regjeringsperioden.

– Det er ikke noe de unnlater å gjøre, men et regelrett løftebrudd. Alle ministrene har fått i oppgave å finne steder det er mulig å kutte, dette har vært utredet tidligere, så nå har Ola Borten Moe sett sitt snitt.

Videre forklarer Nehru Sand at dette sannsynligvis ikke vil få store konsekvenser for Senterpartiets popularitet, da det er et trygt sted å kutte for partiet. – Man trenger ikke se lenger enn til Gøteborg for å se at det har effekt.

Universiteter og høgskoler er bekymrede

Flere rektorer ved universiteter og høgskoler har uttrykt uenighet med regjeringen. “Ved innføring av skolepenger for utenlandske studenter utenfor EØS vil studenter og fagmiljø gå glipp av viktige perspektiver, og Oslomet og Norge går glipp av talenter. Det vil særlig gjelde studenter fra det globale sør”.

Det Skriver rektor ved Oslomet Christen Krogh i en e-post til Universitas. Han får støtte av viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker. Tidligere denne uka sa han at gratis utdanning gjør Norge attraktivt, til Klassekampen.

– Det er også en solidaritetshandling, og vi skal heller ikke kimse av at det tilfører Norge kompetanse.

Utenlandsstudenter utgjør også en stor del av fagmiljøet på noen av de kunstneriske høgskolene i Oslo. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en studentmasse som består av 30 prosent utenlandsstudenter.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) forteller på telefon til Universitas at én av tre studenter i 2021 kom fra et land utenfor Norge. De vektlegger at de er stolte og opptatte av å ha et mangfoldig fagmiljø på høgskolen.

Avviser kritikken

Til tross for massiv motstand, viser regjeringen til at andre land i Norden har samme ordning, og at gratisprinsippet fremdeles står sterkt.

– Det er ikke noe som helst spørsmål rundt å røre gratisprinsippet for norske studenter og andre studenter som er innenfor lånekassa sin ordning, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) til Universitas.

Ifølge ham har regjeringen sett på tall fra Sverige og Danmark, som begge har innført studieavgift for tredjelandsstudenter. De har beregnet en nedgang av utenlandsstudenter på cirka 70 prosent. De anslår at 30 prosent av de i studentgruppa blir igjen, opplyser Hoel. Forslaget vil anslagsvis frigjøre 2600 toårige studieplasser for studenter fra Norge og EØS.