Avbrøt tøft utenlandssemester
Grensen for antall studiepoeng som kreves for å få et utenlandssemester godkjent i Norge er lite gjennomtenkt og altfor høy, mener misfornøyde utenlandsstudenter.
– Det virker som om poengkravet er tilfeldig og lite gjennomtenkt, sier en frustrert statsvitenskapstudent Embla Degrun.
Sammen med to medstudenter dro hun til Costa Rica i januar i år, for å tilbringe et utvekslingssemester der. På forhånd hadde de fått opplyst at 15 creditos tilsvarte et fullt norsk semester, og valgte fag i henhold til dette. Nå har imidlertid alle tre måttet avbryte deler av studieløpet.
– Da vi leverte faglisten til studieadministrasjonen der nede, ble de nærmest sjokkert, og fortalte oss at det var svært uvanlig å ta så mye på ett semester.
Degrun forteller at 15 creditos tilsvarte fem ulike fag som hver hadde tre-fire timer ukentlig undervising, og at 9 creditos var det som var vanlig å ta på et semester.
Økonomisk risikabelt
– Vi sendte e-post til ulike folk ved Universitetet i Oslo (UiO), men fikk ikke svar tidsnok, så vi følte oss presset til å melde oss opp i alle fagene for å få det godkjent, sier Degrun.
Både Degrun, som reiste hjem, og medstudent Martha Haukaas, som fremdeles er igjen på Costa Rica, klager på knappe svar, lang svartid på e-post og liten samarbeidsvilje fra Universitetets side.
– De svarte at vi kunne jo alltids prøve å se hvordan det gikk hvis vi tok færre enn 15 creditos her, men ville ikke svare på om vi fikk det ettergodkjent, sier Haukaas.
Uten full vekttallsuttelling er studentenes situasjon svært usikker. De kan måtte tilbakebetale stipend og miste rett til videre støtte hvis de ikke får ting godkjent. Haukaas satser på å ta opp kampen for å få semesteret ettergodkjent når hun kommer hjem.
Villige til å vurdere
Rådgiver Olve Sørensen ved Seksjon for internasjonale programmer, sier at praksis for fastsetting av studiepoenggrensene kan variere fra tilfelle til tilfelle, men at man i utgangspunktet ser på hvor mange poeng et fulltidsstudium inneholder ved det aktuelle lærestedet, for så å dele dette på normert studietid.
Han kjenner ikke til behandlingen av denne enkeltsaken, men tror den manglende oppfølgingen studentene sier de har fått, må bero på misforståelser og at de har henvendt seg feil sted. Uten å love noe, sier Sørensen at dersom dette stemmer, bør det være gode muligheter for at studentene kan få vurdert sin situasjon på nytt av gruppen som har ansvar for forhåndsgodkjenning.
– Hvis det faktisk er et misforhold i utregningen av studiepoeng her, vil de ansvarlige ved UiO kunne ta kontakt med det aktuelle universitet og få det bekreftet.
