Bestått/ikke bestått på master

I et skriv anbefaler rektor Arild Underdal at fag som uansett ville gitt mest A-er og B-er, bør bruke bestått/ikke bestått fremfor A-E-skalaen.

– I fag der alle i praksis veiledes frem til ett høyt nivå og det er unaturlig å benytte seg av hele karakterskalaen, anbefaler vi bruk av bestått/ikke bestått, sier Toril Johansson, avdelingsdirektør i studie og forskningsadministrativ avdeling.

Hun vil ikke gå inn på hvilke konkrete fag dette kan gjelde. Det er ennå ikke avklart om det skal være høyere terskel for å stå ved bruk av bestått/ ikke bestått enn ved bruk av en gradert karakterskala. Men Toril Johansson tror ikke ordningen vil ha mye å si for gjennomføringsgraden ved Universitetet.

Høyere krav

Medisin har i flere år benyttet seg av bestått/ikke bestått og har gode erfaringer å vise til med tanke på mindre karakterpress.

Studiedekan på Medisin Per Brodal mener det er riktig å benytte denne formen for karaktergivning dersom hele karakterskalaen uansett ikke benyttes.

– I prinsippet er det ingen forskjell på krav til karakteren E og karakteren bestått, men strykprosenten ble uansett betydelig hevet etter innføringen av bestått/ikke bestått karakterer her på medisin, sier han.

– Økt trynefaktor

Studie- og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet Magnus Worren mener det vil kreve mer tid for arbeidsgiver å sette seg inn i hvilke kvaliteter studenten er i besittelse av når vedkommende ikke har bokstavkarakterer på vitnemålet. Det tror han kan være positivt.

– Men det vil også være en økt fare for bruk av trynefaktor dersom arbeidsgiver ikke sjekker ut studentens bakgrunn. Dessuten vil det kunne være et problem når man søker jobb i utlandet ettersom beståttkarakterer ikke forteller om du ligger i øvre eller nedre sjikt, sier Worren.

Universitas har ikke lyktes i å få en kommentar fra Underdal etter som han er i utlandet.

Statsvitenskapstudent Leif Nicolaysen mener bestått/ikke bestått gir et lite nyansert bilde og tror det ville gjort seg med en skriftlig vurdering i tillegg for å illustrere hvor studenten står faglig sett.

– Jeg finner en ordning med bestått karakterer problematisk, og tror jeg i en jobbsituasjon ville stille svakere enn folk med gode karakterer ettersom det ikke ville være mulig å vite hvor god jeg faktisk var, sier han.

Statvitenskapstudent Håvard Senneset mener svake studenter vil kunne tjene på å få en bestått karakter mens de sterke vil tape på ordningen.

Engelskstudent Eva Rybanska tror det vil kreve mindre innsats av studenten å få bestått enn en høyt gradert bokstavkarakter. Problemet er imidlertid at arbeidsgiver ikke vil vite forskjell på arbeidssøkerne.