– Clemet har sviktet studentene

I forrige utgave av Universitas gikk Kristin Clemet til frontalangrep på det rødgrønne regjeringsalternativets utdannings- og forskningspolitikk. Ifølge utdanningsministeren har Arbeiderpartiet «abdisert» på området, mens SV fører en politikk som er «fryktelig svak innholdsmessig». «Det finnes ikke noe alternativ til Høyres politikk», proklamerte Clemet.

Nå tar Trond Giske (Ap) og Rolf Reikvam i Sosialistisk Venstreparti til motmæle. Ifølge de to benytter Clemet en vanlig debattstrategi: Svakt argument; hev stemmen.

– Dette er fete ord uten innhold. Billig retorikk, slik Høyre har holdt på hele valgkampen, sier Reikvam.

– Her har Clemet en usedvanlig dårlig sak. Hun har sviktet studentene, der alle tidligere utdanningsministere har jobbet for å bedre deres vilkår, sier Giske.

– Lar studentene betale

Begge viser til at Clemet startet fireårsperioden med å stemme imot forslaget om å øke studiestøtten fra 70.000 til 80.000 kroner og stipendandelen fra 30 til 40 prosent. Dette ble vedtatt mot regjeringspartienes stemmer. Siden har Clemet i følge de to lykkes å gjennomføre en drastisk svekkelse av studentenes økonomiske vilkår.

– Reisestipendet er fjernet, kollektivrabatten svekket. Hun har motarbeidet alle forslag om å justere studiestøtten i forhold til prisveksten. Det alvorligste er likevel fjerningen av ordningen med avskrivning av deler av studielånet etter fullført høyere grad. Dette alene tilsvarer tap på opp i mot 55.000 for den enkelte student, sier Giske. Han mener Clemet slik har latt studentene betale for kvalitetsreformen selv.

– Clemet mener at du ikke var villig til å fullfinansiere reformen?

– Det er en løgn for å avlede oppmerksomheten. Reformen skulle finansieres i hvert enkelt budsjett fra år til år, og i denne perioden har Ap hele tiden foreslått å bruke mye mer på utdanning enn hva regjeringen har gjort, sier Giske, som gir følgende løfte en knapp uke før valget:

– Vi vil reversere så mange som mulig av Clemets kutt. En solid studiestøtte er selve grunnlaget for ideen om heltidsstudenten, en av kvalitetsreformens viktigste visjoner.

Løgn og tomme ord

Reikvam mener Clemet presenterer flere løgner i intervjuet med Universitas.

– Hun tar æren for å fullfinansiere reformen: Dette har det vært bred politisk enighet om. Reformen er dessuten ikke fullfinansiert, etter vårt syn. Hun tar æren for etableringen av NOKUT, som var Mjøsutvalgets ide, og som det også har vært bred enighet om. Hun tillegger oss et ønske om at det skal bli lettere å oppnå universitetsstatus: Blank løgn. Kravet om fem mastergrads- og fire doktorgradsområder ligger fast. Vi har aldri ønsket å fire på det, sier Reikvam, som mener ministeren kategorisk unnlater å dokumentere sine påstander.

Clemets «kunnskapsløft» anser han som et tomt ord.

– Hva består det i? SV har foreslått å utvide lærerutdanningen til fem år. Det kunne bidratt til et reelt løft, men Clemet er i mot. Vi ønsker dessuten en annen fordelingsnøkkel for midler til utdanning og forskning: Mer faste bevilgninger, mindre resultatbasert finansiering. Kunnskapssamfunnet og tunge forskningsmiljøer må bygge på langsiktig tenkning og samarbeid på tvers av, snarere enn konkurranse mellom, de ulike instituttene, avslutter Reikvam.