Færre avlegger doktorgrad ved UiO
Lærestedene i Norge har hatt en jevn økning på doktordisputaser, mens Norges største universitet opplever nedgang.
– Det er universitetets ansvar å holde tallet på doktordisputaser oppe. Jeg tror det er viktig at universitetet vektlegger oppfølging og forbedrer veiledningen, sier Kristian Mollestad, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Mens avlagte doktorgrader i Norge har økt fra 855 i 2005 til 905 i 2006, har UiO sunket fra 319 til 293 doktorgrader. UiO, Høgskolen i Bodø og Universitet for miljø- og bioditenskap er de eneste blant 17 lærersteder som har hatt nedgang.
Mollestad er ikke direkte skremt av tallene, men sier de likevel ikke bør ignoreres.
– Jeg vet at UiO har jobbet for å bedre oppfølging av stipendiatene, men når tallet likevel har gått ned, er dette tegn på at de må gjøre mer.
Stipendiatrepresentant ved UiO, Klaus Magnus Håland Johansen, mener dårlig oppfølging av stipendiatene ofte fører til at mange slutter, og mener de enkelte institusjonene må ta et større ansvar for å holde motivasjonen til stipendiatene oppe.
– En god mottakelse og innføring i fagmiljøet kan hindre at man kaster bort mye verdifull tid i oppstarten.
Prorektor for forskning ved UiO, Haakon Bereien Benestad, er på sin side ikke bekymret.
– Dette tror jeg bare er naturlige svingninger, sier han, og får støtte fra UiO-rektor Geir Ellingsrud.
– Vi ser ikke på dette som noe problem. Vi jobber hele tiden med forbedringer, men disse tallene settes ikke i fokus når vi ønsker å forbedre ph.d-utdanningen, sier Ellingsrud.
Generalsekretær i Forskerforbundet, Kari Kjenndalen, mener derimot universitetet bør ta stilling til nedfallstallet.
– Det kan være tilfeldig at tallene på doktordisputaser varierer fra et år til et annet ved UiO, men det er klart at UiO som landets største universitet må ta sin del av ansvaret for å nå et høyere antall doktordisputaser totalt. Det bør også rektoratet være opptatt av, sier Kjenndalen, som også mener man må se på konsekvensene.
– Om ti år går svært mange vitenskapelig av med pensjon. Det vil bli økende behov for kvalifiserte medarbeidere for å erstatte de som går av, sier han.
