På overtid: Kunstgresset ved Domus Athletica får endelig en etterlengtet renovering. I dag er den snart seksten år gamle banen et lappeteppe av hullete kunstgress og bare betongflekker.

Endelig ny kunstgressbane for Oslostudentene

Studentene har klaget i ti år. Nå får Domus Athletica splitter ny kunstgressbane.

Publisert

– Vi får høre av motspillerne at banen er for dårlig til å spille på. Stort sett hver gang vi har noen her, sier Truls Vestnes, fotballtrener og daglig leder i Oslostudentenes idrettsforening (OSI).

Vestnes står på den femten år gamle kunstgressbanen bak Domus Athletica. Banedekket han peker mot, likner i grunnen mest på et lappeteppe av leiver med kunstgress, nedtråkket gummigranulat og flekkvis bar betong.

– Den er jo helt jævlig, sier han.

Tross bannskapen har Vestnes et smil om munnen. Rundt ham står lederskapet for Velferdstinget, Studentsamskipnaden SiO og SiO Athletica, tilsvarende blide. Foran dem står en stor og overdådig fotball-sjokoladekake, komplett med nytt kunstgress i grønnfarget kokos og små, rødmalte fotballspillere i plast. I kanten står små, runde fotball-lys.

Kvelden før kakefesten, onsdag forrige uke, vedtok SiO en totalrenovering av fotballbanen. Det nye anlegget vil stå ferdig i oktober, hvis alt går etter planen, og rehabiliteringen er ifølge en rapport fra Norsk fotballforbund estimert å koste rundt tre og en halv million. Vedtaket kommer etter ti år med kamp for ny bane fra OSI.

Dere har rett og slett bestilt en skikkelig kake for å feire?

– Ja, er den ikke fin? sier Andreas Eskelund, administrerende direktør i SiO, mens han får servert et ubeskjedent stykke.

Det er nok kake til alle mann.

En bane som tar kaka: For å feire vedtaket om nytt kunstgress har SiO tatt med en skikkelig fotball-sjokoladekake, som gir en sniktitt på hvordan dennye banen kan se ut.

– Helseskadelig å spille på

Helt siden 2013 har OSI-medlemmene klaget på banen ved Domus Athletica. Kunstgresset er i daglig bruk av OSIs medlemmer, og Vestnes poengterer at slitasjen i banedekket gir økt sannsynlighet for overtråkk, røkede korsbånd og andre belastningsskader, foruten snubling i det ujevne underlaget.

For tre år siden skrev Universitas om OSI-spiller Siv Kaarstad som brakk beinet da hun tråkket mellom to udekkede baneskjøter mens hun løp. Et normalt banedekke er utslitt etter 8–10 år med normal bruk, melder en rapport fra NTNU.

Banen ved Domus Athletica, som sto ferdig i 1996, fikk sist nytt banedekke i 2008, og er blant de mest brukte i Oslo. Den har dermed stått urenovert i femten år.

– Den burde vært skifta mye før, fastslår Vestnes.

Banefeiden en saga blott

Det har vært en lang vei til endelig vedtak. Klagene på anlegget begynte i 2011, da det viste seg at varmekablene var lagt for langt under bakken, og at banen dermed ikke kunne brukes på vinterstid. I 2013 begynte slitasjen å melde seg.

Etter flere år med varsler om uholdbare spilleforhold fra OSI, parerte SiO i 2015 med en skikkelig sklitakling – de foreslo å legge ned idrettsanlegget, og heller bruke området til nye studentboliger.

Velferdstinget stilte seg bak forslaget, og mente i likhet med SiO at det var Oslo kommune som burde ha overordnet ansvar for ny kunstgressbane. Med det startet en heftig kamp i flere omganger mellom SiO, Velferdstinget, Studentparlamentet og byutviklingskomitéen i Oslo. Rødt kort til Velferdstinget, meldte Universitas på lederplass.

Ikke minst var OSI kritiske – det endte med at idrettsforeningen gikk i demonstrasjonstog inn i Velferdstingets plenumsmøte i mars 2017. Velferdstinget kontret med forslag om utredning av et nytt, underjordisk baneanlegg, samt lovnad om byggestans frem til et alternativ til Domus-banen var i stand.

Til slutt endte de med å skifte banehalvdel – senere samme år valgte de enstemmig å gå inn for nytt kunstgress på Domus Athletica.

– Siden vi snudde i 2017 har vi jobbet for å renovere banen, forteller Marius Torsvoll, leder i Velferdstinget.

Vi har vært innom sand, kokos, kork… alt mulig

Marius Torsvoll, leder i Velferdstinget

SiO på sidelinja

SiO var fremdeles avventende. Inn i spill kom et varsel om kommende forbud mot gummigranulat til kunstgressbaner fra EU-kommisjonen.

– Vi har vært innom sand, kokos, kork… alt mulig, forteller Torsvoll.

Kokos?

– Bokstavelig talt oppmalt kokosnøtt i fint materiale.

… akkurat som på kaka?

– Akkurat som på kaka, nikker han.

EU-forbudet gjaldt varsler om granulatbaner, som ifølge Miljødirektoratet er en av de største kildene til mikroplast på land. Etter flere utredningsrunder hos direktoratet samt stadig verre spilleforhold, valgte SiO til slutt å komme på banen – snaut ti år etter OSI fremmet saken. Når vedtaket endelig er fattet, er Velferdstinget og SiO blitt enige om gummigranulat som løsningen.

– Vi kommer til å sette inn noen tiltak for å få det godkjent for bruk, forteller SiO-leder Stine Johannessen.

– Vi skal blant annet sette opp en kant runt banen på 20 centimeter samt utbedre og tilpasse kummer rundt for å plukke opp granulat som går av banen.

Vet dere at dette funker?

– Man har ikke egentlig funnet noe alternativ som er godt nok til å erstatte gummigranulat. Men denne ordningen er godkjent og regulert i eget regelverk.

– Alle tiltak skal tas for å skåne nærmiljøet for mikroplastforurensning, skyter Torsvoll inn.

I forrige uke, dager før SiO-vedtaket, bestemte EUkommisjonen endelig at gummigranulat skal forbys på alle kunstgressbaner, med en overgangsramme på åtte år. Den nye banen har dermed et kort tiår å gå på før Oslostudentene igjen kan spille på splitter nytt anlegg – med kork, sand, kokos, eller noe helt annet. Med det går OSI bedre tider i møte.

Et lite stykke å gå: Daglig leder i OSI Truls Vestnes er fornøyd med nytt kunstgress, men presiserer at banekapasiteten fremdeles ikke er tilstrekkelig i Oslo. Her med et stykke fotballbane på tallerken.

– Et løft for flere idretter

Det hersker ingen tvil om at det nye kunstgresset kommer til å bli godt brukt, kan Vestnes opplyse Universitas.

– Bare vi har jo tre-fire hundre studenter som trener her hver uke. I tillegg brukes banen av BI, jusstudentene, Oslomet, og egentlig alle studentidrettslagene, sier han.

– Vi sier jo nei til 300 studenter som vil ha trening hvert semester, som egentlig har lyst til å spille fotball hos oss, og ikke får mulighet.

Han presiserer dermed at kampen ikke er over for at OSI skal få tilstrekkelig tilgang på treningsanlegg. Nye varmekabler er heller ikke er oppført i prospektet – SiO fastslo at dette ble for dyrt, med rundt én million i årlige driftskostnader – dermed må OSI se seg om etter andre løsninger i vinterhalvåret. Likevel er han svært fornøyd med at banen får en etterlengtet oppussing.

Torsvoll på sin side poengterer at mange andre også vil dra nytte av det nye kunstgresset.

– Dette vil være et løft for flere idretter. Lacrosse, ultimate frisbee, rumpeldunk, … you name it. I tillegg til fotball, selvfølgelig.

Vi står i frisk bris på fotballbanen. På kakebordet er det nå kun én banehalvdel igjen. Ved veis ende endte alle på samme lag.

– Det er litt som i «Folk og røvere i Kardemomme by», når Kasper, Jesper og Jonatan har slukket brannen i Tobias sitt tårn, så har de fest og alle er glade.

– Haha, ja, ler Torsvoll og Johannesen.

Er kaka godkjent?

– Kaka er godkjent. Så er målet at banen blir det også, smiler Torsvoll.

OSI-lederen stemmer i.

– Den er absolutt godkjent. Det er jo chili og kokos på den og ikke måte på.

Powered by Labrador CMS