– En stor seier
Regjeringspartiene snudde på flisa og stemte med opposisjonen om ekstern sensur på bachelornivå. Svært viktig, ifølge Norsk Studentunion og Forskerforbundet.
I stortingsdebatten etter Statusrapport for kvalitetsreformen fredag 7. mars snudde regjeringspartiene i sitt syn på krav om ekstern sensor ved all høyere utdanning. Da kvalitetsreformen ble innført, falt kravet bort ved lavere grader. Stortinget går nå inn for å gjeninnføre kravet – til stor glede for Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU).
– Nå ser det ut som om vi får tilbake ekstern sensur. Det er en stor seier, som vi har jobbet for lenge.
Langerød forteller om lite gehør i Kunnskapsdepartementet de gangene NSU har fremmet saken.
– Da de fremla statusrapporten i november, nevnte de saken så vidt. Men opposisjonspartiene har vist interesse, og fremla forslaget som ble stemt over i går.
– Tendens til mistenkeliggjøring.
Fremskrittspartirepresentant Anders Anundsen, i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget, sier at dette er en svært viktig sak for å opprettholde nivået på høyere utdanning.
– Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre eksamensordningen. Enkelte har hevdet at strykprosenten vil gå ned med innføringen av stykkprisfinansiering, og at man slipper gjennom ukvalifiserte studenter for å få pengene. Jeg sier ikke at det er tilfelle, men at man kan tenke seg det er en svakhet i seg selv. Det gjør ekstern sensur til et kvalitetssikringsverktøy, sier Anundsen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder i KUF-komiteen, sier at det ikke er tegn som tyder på at sensorordningen slik den er i dag fører til at man bevisst lar ukvalifiserte studenter bestå, men hun mener at bachelorgradene per i dag har en altfor varierende kvalitet.
– Det er veldig varierende hva innholdet i en bachelorgrad er, og siden mange i tillegg ikke føler seg sikre på sensuren, ser man gjerne på en bachelor som en begynnelse snarere enn en grad i seg selv. Med ekstern sensur kan man bidra til å forhindre dette, sier hun.
Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, er i likhet med Søreide glad for at man nå øyner mulighetene for å utvikle en felles nasjonal praksis for karakterskalaen. Han tror at også fagpersonellet kan få nytte av ordningen.
– Det gjør godt for fagpersonellet å få innspill fra et beslektet fagmiljø om eksamensavviklingen.
Langerød sier at sensurordningen dreier seg om rettssikkerheten til studentene.
– De vurderingene som gjøres er så viktige at det bør være andre mennesker som tar et blikk på det, enn de som har vært i nærkontakt med kandidaten.
– Kan ta lang tid
Anna Ljunggren (Ap) synes det er flott at NSU jubler over vedtaket, men heller kaldt vann i blodet på de som håper på en snarlig innføring.
– Dette er et signal om at vi er positivt innstilt, men det er et langsiktig prosjekt som vi må vurdere opp mot andre økonomiske hensyn, som for eksempel å rette opp hvileskjæret i basisbevilgningene, sier Ljunggren.
Langerød er forberedt på å vente en stund, men forventer at sensurordningen vil bli gjennomført.
– I reformarbeid tar ting lang tid, men vi vil passe på at dette vedtaket vil bli fulgt, og at det kommer studentene til gode.
