EKSAMENSKRAV: - Jeg kjenner til et tilfelle hvor en student leverte inn en lang bacheloroppgave og bare fikk tilbake en skriftlig begrunnelse på en halv setning, forteller leder av Studentparlamentet ved UiO Mari Helen Varøy. Nå vil Studentparlamentet kreve skriftlig begrunnelse på alle eksamener.
EKSAMENSKRAV: - Jeg kjenner til et tilfelle hvor en student leverte inn en lang bacheloroppgave og bare fikk tilbake en skriftlig begrunnelse på en halv setning, forteller leder av Studentparlamentet ved UiO Mari Helen Varøy. Nå vil Studentparlamentet kreve skriftlig begrunnelse på alle eksamener.

Vil ha skriftlig begrunnelse på alle eksamenskarakterer

– Sensor må forklare seg, sier Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

– For å få et høyt nivå på oppfølgingen av studentene, må det gis skriftlige begrunnelser på eksamenskarakterer, sier Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

I forrige uke vedtok Studentparlamentet en resolusjon der de fremmer krav om at alle eksamenskarakterer begrunnes skriftlig, og at begrunnelsen automatisk legges ved karakteren.

Varøy mener at foreleserne bør kjenne godt nok til karakterbeskrivelsen til at de alltid gir en begrunnelse på karaktersetting.

– Dette handler om å få et godt læringsutbytte av eksamen, sier hun.

Uklar lov

I dag har studentene lovfestet rett til begrunnelse for karakter dersom de ber om det.

– Men det er problematisk at ingen av fakultetene har noen bestemte retningslinjer for hvor lang begrunnelsen skal være. Jeg kjenner til et tilfelle hvor en student leverte inn en lang bacheloroppgave og bare fikk tilbake en skriftlig begrunnelse på en halv setning, forteller Varøy.

Gro Enerstvedt Smenes, fungerende seksjonssjef i studieseksjonen på HF, forteller at det ikke blir spesifisert i loven om begrunnelsen skal være skriftlig eller muntlig.

– Denne loven gjelder for alle vedtak og avgjørelser som tas på fakultetet. Men vi har ikke noen overordnede retningslinjer for hvordan dette skal løses på hvert enkelt institutt, sier Smenes.

Heller ikke Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har noen overordnede retningslinjer for gjennomføringen av tilbakemeldinger på obligatoriske oppgaver. Dette bestemmes på lavere nivåer, av instituttene og de enkelte emneansvarlige.

Ifølge prodekan for studier, Annik M. Myhre, går mye av variasjonene på hvor mange som tar emnene, og hva slags emner det dreier seg om. Emner med mange rene regneoppgaver krever for eksempel ikke inngående tilbakemeldinger i samme grad som emner med mer utredende oppgaver.

– Men vi bruker mye ressurser på retting og tilbakemeldinger på obligatoriske oppgaver, sier hun.

– Mer tilbakemelding før eksamen

Varøy mener også at alle burde også få tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaver de leverer for å kunne gå opp til eksamen.

– Da får man vite hvordan man ligger an i faget, samtidig som man lærer mer om oppgaveskriving, sier hun.

Wenche Danielsen Åsheim, leder i Det humanistiske fakultets studentutvalg (HFSU), opplever en generell frustrasjon blant HF-studentene over at de ikke får skriftlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaver.

– Når man ikke får noen begrunnelse på hvorfor man får bestått eller ikke bestått på kvalifiseringsoppgaver, lærer man heller ikke noe om hvordan man bør tenke rundt problemstilling, oppsett av oppgaven, bruk av kilder og motargumenter. Det blir dårlig skrivetrening, sier Åsheim.

Studentparlamentet har nå bedt studieavdelingen ved universitetet utrede om dette er mulig å gjennomføre. Varøy håper endringen kan bli en realitet fra og med neste semester.

Powered by Labrador CMS