
– Ekstrem internkultur
Studentpolitikken beskyldes for å være preget av for lite rekruttering utenfor egne rekker, og for ekskluderende for studenter.
– Studentpolitikken har en mer intern kultur enn noen annen konstellasjon jeg har vært i tidligere. Det er ganske paradoksalt hvordan alt fra familiære forhold til samboeropplegg og bestevenner snur seg på tvers innenfor et såpass lite miljø, sier Sigrid Hvidsten i Venstrealliansen (VA).
Hvidsten ble selv rekruttert gjennom det hun kaller «aktiv telefonverving». Likevel mener hun det er et problem for miljøet, og i verste fall for studentdemokratiet, dersom man ikke greier å rekruttere bredere.
Hun får støtte fra Sveinung Holien i VA, som mener det er et problem at for mye av rekrutteringen til studentpolitikken er basert på personlige nettverk og tilknytning til partipolitiske organisasjoner.
– I dag er det for mange barrierer til at vanlige studenter kan bli med i studentpolitikken, sier han.
Vervet av kompiser
Edvin Sørvik fra Grøn Liste har selv bakgrunn fra Arbeidernes Ungdomsfylkning, og ble bedt om å stille til valg av noen studiekamerater – som i sin tur var i henholdsvis Ungdom mot EU og Senterungdommen. Grøn Liste var imidlertid helt ny da Sørvik stilte til valg første gang, og fraksjonen førte derfor en aktiv vervekampanje. Likevel ser han at det er vanskelig å få folk til å engasjere seg, og at fraksjonene må bli flinkere til å søke ut mot studentene enn de er i dag.
– I år har vi for eksempel hengt opp plakater, og bedt folk ta kontakt dersom de har lyst til å stå på lister, sier han.
– Fikk dere noen henvendelser?
– Nei, det er veldig vanskelig å få folk, og i år klarer vi dessverre bare å stille lister ved to fakulteter.
– Åpent for alle
Nestleder i Studentparlamentet (SP), Torkel Nybakk Kvaal fra Sosialdemokratene, mener SP har en utfordring når det gjelder å informere studentene bedre om sin virksomhet, og om mulighetene for å stille til valg.
– Fraksjonene er veldig bevisste på å gi ut informasjon når det er valg, mens det resten av året nærmest oppstår et vakuum, sier han
Kvaal mener likevel at SP er en studentforening på linje med alt annet, og at det sosiale miljøet slik sett er uunngåelig, og ikke minst nødvendig. Samtidig understreker han at SP er en demokratisk institusjon, og skal være åpen for alle studenter.
– Utfordringen ligger i å ta vare på de nye som kommer utenfra og sier at de har lyst til å være med. Disse forsøker vi bevisst å følge opp og oppmuntre, og i begynnelsen av hvert år arrangerer vi seminarer og diverse informasjonsvirksomhet, sier han.
Kvaal mener likevel det er vanskelig å nå ut med dette budskapet, og utelukker ikke at det kan ha vært enkeltpersoner som har følt at de har blitt ekskludert.
Lav prioritet
Sveinung Holien mener derimot at det så langt ikke er blitt vist særlig vilje til å informere studentene, og tror dette er lavt prioritert i studentpolitikken. Han synes det burde brukes mer krefter på å oppnå bedre kontakt med studentene, selv om dette betyr mindre tid til å jobbe internt med andre saker.
– Det er altfor vanskelig for vanlige studenter å forstå hvordan det studentpolitiske systemet fungerer, fordi det er for lite informasjon som er tilpasset dem, sier han.