Går inn for bachelorkutt

I lederen i forrige ukes HF-aktuelt, internpublikasjonen ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO), uttrykkes det at man vil gå inn for å kutte i ressursene til bachelorprogrammene ved fakultetet, og heller fokusere på masterprogrammene. Lederen, som er undertegnet dekan Trine Syvertsen og prodekan Gro Bjørnerud Mo, tar til orde for å kutte antall emner på bachelornivå. I tillegg legges det opp til mindre valgfrihet for studentene og et fastere studieløp.

– Universitetsstyret har sagt at de ønsker en tydeligere konsentrasjon av de tilbudene universitetet er gode på. Studietilbudet ved HF er veldig mangfoldig og veldig spesialisert på bachelor. Det går an å tenke seg at man lager gode, brede bachelorprogrammer som gir studentene mer enn én kompetanse, sier Bjørnerud Mo.

Nedprioriterer bachelor

De nye prioriteringene kommer som følge av at UiO i juni 2006 satte i gang den såkalte «Prosess faglige prioriteringer» (PFF), som skal kartlegge behovene for utdanning og forskning ved universitetet. Det skal òg legges en plan for hvordan man skal prioritere bruken av midlene man har til rådighet i årene fremover.

Universitetets ledelse har tidligere blitt kritisert for å nedvurdere verdien av bachelorgraden som en selvstendig utdanning. Det er en uttalt ambisjon bak PFF om å styrke forskningen. Det er derfor knyttet stor spenning til om man vil fortsette å ha hovedfokuset rettet mot mastergradene og forskning, og bort fra lavere grad, når det endelige resultatet av prosessen foreligger i september.

Likevel har ledelsen ved HF allerede gått ut med hvilke studieprioriteringer de ønsker å gjennomføre på fakultetet. Det er samtidig ventet at de øvrige fakultetene vil komme med sine prioriteringer innen midten av april.

Venter på svar

Bjørnerud Mo er foreløpig usikker på akkurat hvordan omprioriteringene vil foregå i praksis. Hun mener likevel at de kan gi studentene enda bedre kompetanse enn med dagens ordning.

– Men kan studentene bruke en bachelorgrad til noe?

– Det er det mange som har tanker om, men jeg ønsker å vente med å uttale meg om det til jeg får sikkert tallmateriale, sier hun og følger opp:

– Å i det hele tatt skulle snakke om hva bachelorstudentene blir og ikke blir, og hvor mye eller hvor lite en bachelor er verdt, det er det for tidlig for meg å gjøre, sier hun.

Bjørnerud Mo sier hun venter på svar fra en studentundersøkelse fakultetet planlegger å gjennomføre i nær fremtid før hun vil uttale seg nærmere. En liknende undersøkelse ble gjennomført i 2005, uten å gi noen entydige svar.

Skeptisk Skipenes

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet ved UiO, mener overføringen av ressurser fra bachelor til master blir å gripe an saken i feil ende.

– Dette er jeg ikke noe særlig tilhenger av. HF har en frafallsprosent på bachelor på mellom 40 og 50 prosent, og å dempe frafall ved å ta vekk midler fra utdanningen blir litt som å prøve å kurere kolera med hostesaft. Man vil jo dessuten ikke få bedre masterstudenter ved å nedprioritere utdanningen som leder til master, sier han.

Skipenes er oppgitt over mange fagmiljøer og arbeidsgiveres nedvurdering av kvalifikasjonene bachelorstudentene sitter inne med ved endt utdanning.

– Jeg synes det er latterlig å si at tre år på UiO ikke gir deg noe som helst. Jeg lurer litt på hva vi driver med om vi ikke utdanner bachelorstudentene til noe, sier han.

Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, ønsker ikke å uttale seg om prioriteringen av midler på HF spesifikt, men mener at bachelorgraden må få et bedre rykte.

– Bachelorgraden er en selvstendig grad. Det må man begynne å se det som, og ikke bare som en vei til en master, sier han.