Mindre radikale: Altas Endrestøl tror studenter i dag er mindre radikale enn de var på 70-tallet.
Mindre radikale: Altas Endrestøl tror studenter i dag er mindre radikale enn de var på 70-tallet.

Fem på gata som ikke tar til gatene

Prisene løper løpsk, men studentene sitter stille. Hvor er dagens studenters opprørstrang?

Publisert Sist oppdatert

For 30 år siden fikk studentene nok og tok til gatene for å sikre egen økonomi og retten til lik rett til utdanning. I dag rammes studenter hardt av høy prisvekst og et trangt boligmarked. Likevel vil de færreste ta til gatene. Universitas har spurt fem studenter om deres opprørstrang.

Martin Behdin Vågen Ali (19), lektorstudent:

Prisene på mat, leie og strøm øker stadig, men regjeringen har sagt at de ikke kommer til å sette opp studiestøtta nevneverdig i denne omgang. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er litt feil prioritering fra regjeringens side. Spesielt når de snakker så mye om hvor viktig det er for samfunnet at studenter fullfører og kommer seg ut i jobb. Det blir litt dobbeltmoralsk.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Nølende til opprør</span>: Martin Behdin Vågen Ali tror kanskje han ville ha blitt med på hypotetiske studentprotester.
Nølende til opprør: Martin Behdin Vågen Ali tror kanskje han ville ha blitt med på hypotetiske studentprotester.

– Tidligere, for eksempel på 70- og 90-tallet, ledet liknende situasjoner til ganske store studentprotester, som ofte førte til gjennomslag for studentenes krav. Hvorfor skjer ikke noe liknende i dag?

– Det kan være studentene ikke tror det nytter. At de ikke vil få noe igjen for det. Det kan også være at mange ikke ønsker å få så mye oppmerksomhet rettet mot seg. Eller at de ikke har noe å bidra med.

– Hadde du blitt med på protestene dersom det hadde vokst frem en slik bevegelse?

– Ja, både óg. Det spørs litt. Jo, jeg tror kanskje jeg hadde blitt med.

Atlas Endrestøl (19), klassiske språk:

– Prisene på mat, leie og strøm øker stadig, men regjeringen har sagt at de ikke kommer til å sette opp studiestøtta nevneverdig i denne omgang. Hva tenker du om det?

– Det er veldig leit at det politiske Norge har havnet i en slik situasjon, hvor den tydelige skeivfordelinga mellom for eksempel studenter og mer velstående grupper ikke tas tak i.

– Tidligere, for eksempel på 70- og 90-tallet, ledet liknende situasjoner til ganske store studentprotester, som ofte førte til gjennomslag for studentenes krav. Hvorfor skjer ikke noe liknende i dag?

– I forhold til 70-tallet har kanskje studentene blitt mindre radikale. Studentrettigheter er ikke lenger et radikalt tema, men noe de fleste tar for gitt. Ikke nødvendigvis at studenter har det bra, men mange føler kanskje at vi ikke har særlig mulighet til å få det bedre.

– Hadde du blitt med på protestene dersom det hadde vokst frem en slik bevegelse?

– Ja, tror det. Hvis jeg hadde muligheten og de hadde realistiske mål.

Jenny Tonholdt (27), bachelor i nordisk

– Prisene på mat, leie og strøm øker stadig, men regjeringen har sagt at de ikke kommer til å sette opp studiestøtta nevneverdig i denne omgang. Hva tenker du om det?

– Det vanskeligere å skulle spise sunt og leve et ordentlig liv som voksen og student. Å slippe leve i fattigdom.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Innfinner seg</span>: Jenny Tonholt tror studenter idag har innfunnet seg med at man må jobbe for å få økonomien til å gå rundt.
Innfinner seg: Jenny Tonholt tror studenter idag har innfunnet seg med at man må jobbe for å få økonomien til å gå rundt.

– Tidligere, for eksempel på 70- og 90-tallet, ledet liknende situasjoner til ganske store studentprotester, som ofte førte til gjennomslag for studentenes krav. Hvorfor skjer ikke noe liknende i dag?

– Godt spørsmål. Vi har kanskje bare innfunnet oss med at sånn må det være? At vi trenger en jobb ved siden av for å få det til å gå rundt?

– Hadde du blitt med på protestene dersom det hadde vokst frem en slik bevegelse?

– Absolutt.

Johannes Eyde Haug (24), master i informasjonssikkerhet

– Prisene på mat, leie og strøm øker stadig, men regjeringen har sagt at de ikke kommer til å sette opp studiestøtta nevneverdig i denne omgang. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at studenter ofte blir litt glemt. Vi ble litt glemt under koronaperioden, og jeg tenker noe av det samme skjer nå. Det snakkes mye om de store bedriftene, men studentene blir glemt. Vi er helt avhengig av deltidsjobb, men det er jo ikke alle som klarer å finne seg det.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Aksepterende</span>: Johannes Eyde Haug søker heller jobb enn å kreve mer støtte som student.
Aksepterende: Johannes Eyde Haug søker heller jobb enn å kreve mer støtte som student.

– Tidligere, for eksempel på 70- og 90-tallet, ledet liknende situasjoner til ganske store studentprotester, som ofte førte til gjennomslag for studentenes krav. Hvorfor skjer ikke noe liknende i dag?

– Det å være student er ikke like mye status. Det har blitt en selvfølge at alle kommer inn på universitet eller høyskole. De føler seg kanskje litt mer nedtrykt, og at de ikke har like mange rettigheter som før.

– Hadde du blitt med på protestene dersom det hadde vokst frem en slik bevegelse?

– Jeg er dessverre en sånn person som aksepterer ting litt som de er, og heller gjør det beste jeg kan ut fra det. Prøver å gjøre gode valg, og søker heller jobb enn å sette ned foten og kreve mer støtte. Vet ikke om jeg ville blitt med ut i gatene, men jeg hadde likevel blitt glad hvis det skjedde.

Marte Norheim Engebretsen (23), bachelor i psykologi

– Prisene på mat, leie og strøm øker stadig, men regjeringen har sagt at de ikke kommer til å sette opp studiestøtta nevneverdig i denne omgang. Hva tenker du om det?

– Det gjør det enda trangere for studenter, og at mange må stramme inn på det sosiale for å ha råd til leie og mat. I Oslo kjenner jeg ingen som ikke har deltidsjobb, og nå må vi kanskje jobbe enda mer.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Ikke i front</span>: Marte Norheim Engebretsen tror studentopprør kunne tatt mye tid, og ført til lite.
Ikke i front: Marte Norheim Engebretsen tror studentopprør kunne tatt mye tid, og ført til lite.

– Tidligere, for eksempel på 70- og 90-tallet, ledet liknende situasjoner til ganske store studentprotester, som ofte førte til gjennomslag for studentenes krav. Hvorfor skjer ikke noe liknende i dag?

– Det var kanskje litt mer i kulturen før å si tydelig ifra. Selv har jeg aldri tenkt over at det er noe man kan gjøre, og jeg vet ikke hvor jeg skulle henvendt meg hvis jeg ville være med på noe slikt. Og kanskje man tenker at det ville tatt mye tid, men ikke føre til noe særlig?

– Hadde du blitt med på protestene dersom det hadde vokst frem en slik bevegelse?

– Jeg hadde kanskje blitt med på en demonstrasjon, men jeg hadde nok ikke stått i front.

Powered by Labrador CMS