Sirkel av stress?: Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved UiO. Han ser at studenter stresser mer i dag. På toppen kommer en stram studentøkonomi. – Det skaper og legger press på studenttilværelsen, sier Madsen.
Sirkel av stress?: Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved UiO. Han ser at studenter stresser mer i dag. På toppen kommer en stram studentøkonomi. – Det skaper og legger press på studenttilværelsen, sier Madsen.

Studenthelsen på nedtur

Studenters psykiske helse har jevnt forverret seg siden 2010. Hvorfor? Tre forskere forsøker å gi svar.

Publisert

Hvorfor sliter vi?

  • Studenters psykiske helse har jevnt blitt verre siden 2010
  • En av tre studenter har psykiske plager
  • En av fem har skadet seg med vilje- En av fem har tenkt på å ta sitt eget liv
  • 48 prosent har eksamensangst

Én av tre studenter sliter psykisk. Én av fem kvalifiserer til kriteriene for en psykisk lidelse. Én av fem har tenkt på å ta sitt eget liv.

Tallene er hentet fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, og de vitner om at studenter ikke har det bra for tida. Universitas har snakket med en sosiolog, en psykolog og en av forskerne bak rapporten, for å finne ut hvorfor det blir verre og verre for studenter i dag.

Sårbare studenter

– Studenter er spesielt utsatt fordi det er en overgang fra det å være ungdom til voksen. Denne generasjonen setter høye krav til seg selv og egen prestasjon. Stressnivået har økt veldig i «jakten etter det perfekte».

Det sier Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) Børge Sivertsen. Han er en av forskerne bak SHoT-undersøkelsen, som har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010. Den kartlegger helsetilstanden til dagens studenter.

På ett punkt går det spesielt nedover: studenters psykiske helse. Sivertsen peker på at det har vært klare økninger i studenters rapportering om temaet. SHoT-tallene viser en jevn økning fra 2010, da én av seks rapporterte om psykiske plager. I dag er tallet én av tre.

I 2021, under pandemien, oppga halvparten av studentene at de hadde psykiske plager. Sivertsen forteller at FHI forventet økningen. Men likevel:

– Vi hadde håpet at tallene i dag skulle stabilisere seg og ligge på lik linje med tallene fra undersøkelsen fra 2018. Det gjør de dessverre ikke, sier han på telefon til Universitas.

Ifølge Folkehelserapporten er det ingen klar forskjell mellom tallene hos studentene og den øvrige befolkningen. Men sammenlignet med samme aldersgruppe som ikke studerer, skiller tallene for psykisk helse blant studenter seg ut.

Økende press

Tallene er ikke bare overraskende, ifølge professor i kultur og samfunnspsykologi ved UiO Ole Jacob Madsen. Han viser til en generell økning i selvrapporterte psykiske plager for yngre og skoleelever. Likevel er forklaringen på de røde pilene nokså sammensatt. Madsen peker på alt fra dagens normer for åpenhet til en reell forverring for dagens studentpopulasjon med for eksempel søvnvansker og eksamensangst.

Dagens studentpopulasjon er stadig mer opptatt av å prestere og er bekymret for at det ikke går bra

Ole Jacob Madsen, professor i psykologi

At 48 prosent av studentene oppgir å ha eksamensangst i SHoT-undersøkelsen, anser han som ikke svært overraskende. Likevel kan det være at tallet er et uttrykk for utdanningens posisjon i dag, og følgelig hvordan det påvirker studentmassen, ifølge Madsen.

– Det røper at utdanning blir stadig viktigere. Du skal ikke gå så langt tilbake før samfunnet var mer tilgivende for dem som ikke hadde utdanning eller de rette papirene i orden.

– Men det er færre muligheter uten nå, og dagens studentpopulasjon er stadig mer opptatt av å prestere og er bekymret for at det ikke går bra.

Han setter det i sammenheng med studentenes økonomiske situasjon og påpeker at stipendordningen ikke har holdt tritt med leieprisene for studenters boliger de siste årene. Studentbevegelsen har lenge pekt på det samme, og derfor håpet på en økning i studiestøtta.

Flere studenter jobber ved siden av studiene. Ønsket fra blant annet Norsk studentorganisasjon, har vært at man skal kunne være student og bare det. Altså ikke sjonglere studiehverdagen med deltidsjobber.

En økonomisk bekymring legger seg dermed på toppen av en bevissthet om at man må gjøre det bra, ettersom utdanning i dag er et springbrett for videre muligheter.

– Det skaper og legger press på studenttilværelsen, og kan være en kilde til stress og bekymring, forteller han.

Samtidig er det én av fem studenter som rapporterer om selvmordstanker. Madsen sier at det kan ses i forbindelse med opplevd ensomhet i lys av pandemien, med færre møtepunkter og en ensformig tilværelse.

– Når det er sagt, og jeg skal ikke bagatellisere det, er det å ha selvmordstanker vanligere enn folk tror, sier han og viser til at halve befolkningen vil ha slike tanker i løpet av livet.

– Det er derimot et stort sprang til å faktisk gjøre det.

Pandemiens konsekvenser

Linn Stalsberg er sosiolog og jobber i dag som journalist. Hun har gitt ut boken Etter Pandemien, og trekker linjer mellom tallene om studentens psykiske helse og ettervirkninger av pandemien.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Fellesskapet er avgjørende</span>: Sosiolog og journalist Linn Stalsberg mener fellesskapene på studiestedene halter etter gjenåpningen.
Fellesskapet er avgjørende: Sosiolog og journalist Linn Stalsberg mener fellesskapene på studiestedene halter etter gjenåpningen.

– Konsekvensene av pandemien er fremdeles til stede. Overgangen der har nok vært veldig tøff for mange, sier Stalsberg på telefon til Universitas.

Man finner god psykisk helse i det å være med i et felleskap

Linn Stalsberg, sosiolog og journalist

Rekordmange studenter meldte fra om ensomhet i SHoT-undersøkelsen fra 2021. Hele 44 prosent savnet ofte eller svært ofte noen å være sammen med. I årets undersøkelse har tallet sunket til 29 prosent. Selv om det er en klar nedgang i ensomhet siden 2021, er nivået i dag fremdeles høyere enn de var i 2018.

– Dette diskuterte vi litt under pandemien, men det vi ikke fikk gjort, var å analysere og sett skikkelig på hvilke konsekvenser pandemien faktisk fikk. Da vi åpnet opp i februar kom jo krigen og fikk all fokus, sier Stalsberg.

Pandemien fjernet møteplassene for studenter. Til tross for at vi er tilbake til en tilnærmet normaltilstand, registrer Stalsberg at fellesskapene ved studiestedene halter noe etter.

– Man finner god psykisk helse i det å være med i et felleskap.

Større åpenhet

Stalsberg, Sivertsen og Madsen peker alle på at det i dag er en økt bevissthet i samfunnet og media rundt psykisk helse. Gjør det at vi rapporterer om dårlig psykisk helse over en lavere sko?

Madsen tror at den økende åpenheten og oppmerksomheten rundt temaet gjør at flere kjenner seg igjen i det og tenker det er greit å rapportere om det. Åpenhet er bra, mener han, men det kan være en bekymring at man lett kjenner seg igjen i kliniske fagtermer.

– Det kan påvirke unge folks forståelse av livets oppturer og nedturer. Flere krysser av for disse vanskene enn de ville gjort for flere år siden, sier Madsen.

Stalsberg mener på sin side det er viktig å ha verbale verktøy for å uttrykke hvordan man har det, men er enig med Madsen hva gjelder å kjenne seg igjen i kliniske fagtermer:

– Det er helt normalt å føle seg ensom, alene og misforstått. Normale følelser som å være lei seg, er ikke det samme som å ha angst, og å ha opplevd noe dramatisk er ikke det samme som å ha traumer.

Også Sivertsen i FHI tror økt bevissthet kan ha påvirket økningen. Det forklarer imidlertid ikke hele bildet.

– Men man ser samtidig en økning i innleggelser og medisinbruk – det er derfor heller ingen tvil om at vi også har det verre, sier Sivertsen.

Løsning i vente?

Tallenes tale er klar. Løsningene for å snu kurven er derimot sagt ikke åpenbare. Madsen mener likevel det er flere mulige man kan se for seg:

– Det bør være i alle studiestedene sine interesser å ha mest mulig motiverte og, om ikke lykkelige, så i alle fall en tilfreds studentpopulasjon som har det best mulig.

Her har studiestedene både ansvar og mulighet, understreker han, og trekker frem gode undervisningstilbud, faglige miljøer og sosiale felleskap hvor flest mulig blir inkludert og opplever tilhørighet.

Madsen trekker videre frem de økonomiske ordningene med dagens studiestøtte.

– Det er ikke min jobb å skulle si hva man skal gjøre der, men man kan se det som en mulighet for å vie seg til studiene, om det blir en stressende hverdag fordi de må jobbe mye ved siden av i tillegg til studiene.

Og så det som «kanskje er kjedelig å si»: Fysisk aktivitet, sosial aktivitet som studentforeninger, og andre snusfornuftige grep.

– Noen ganger kan man også bli overrasket over hvor lite som skal til i form av kontakt med andre for å komme ut av negative tankemønstrene, hvis man er i dem, sier han og fortsetter:

– Men ikke alltid, så klart, og da kan man jo spørre om mulighetene til å snakke med noen som en psykolog burde vært bedre enn i dag, avslutter han.

Powered by Labrador CMS