Fosterbarn nektes studielån

– Jeg kan ikke se at jeg bør ha færre rettigheter enn andre hjemmeboende studenter, bare fordi jeg ikke bor hos mine biologiske foreldre, sier Stålnacke.

Men slik er reglene. En forskrift som Utdanningsdepartementet vedtok fra og med studieåret 2001/2002 gjør at Lånekassen nekter alle studenter som bor hos fosterforledrene sine studielån.

I spørretimen

Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) er rystet over forskjellsbehandlingen som stikker kjepper i hjulene for Stålnacke. Hun tok dette spørsmålet opp i Stortingets spørretime sist fredag.

– Det kan da umulig være hensiktsmessig at lovverket skal hindre noen grupper i å utdanne seg. Her burde det foretas en regelendring snarest, sier hun.

Ikke intensjonen

Reglementet tar sikte på å hindre at en og samme person mottar flere offentlige ytelser. Ettersom fosterforeldrene som har sine fosterbarn boende hos seg etter fylte atten år også mottar støtte fra kommunen, har ikke den gruppen krav på støtte fra Lånekassen.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet tviler på at dette kan ha vært departementets intensjon.

– Det kan her se ut som om regler som er laget for å hindre misbruk av offentlige velferdsgoder, har gjort at noen har mistet rettigheter de ellers burde hatt, sier han.

Haugstad kan likevel ikke love at departementet vil gå inn for å endre forskriftene.

Studielån i barnevernet

Stålnacke begynte i høst på et ettårig kurs i TV-produksjon ved Idefagskolen i Tønsberg. Han fikk store problemer med å håndtere studieavgiften på 104 000 kroner. Heldigvis har barnevernet gitt ham et midlertidig sosialt lån, som gjør det mulig for ham å fortsette studiene.

– Det kan umulig være meningen at barnevernet skal stå for studiefinansieringen min. Usikkerheten gjør det svært vanskelig å planlegge mine fremtidige studier, sier han.

Dersom han skal ha noe håp om å få studielån, må han flytte hjemmefra. Men Stålnacke har ingen planer om å la Lånekassen bestemme hvor han skal bo.