Frykter mindre forskning

Det frykter hovedtillitsvalgt i Yngre legers forening Irene Teslo. Ullevål Universitetssykehus må ifølge NTB nedbemanne med 526 ansatte i løpet av 2003 og 2004 for å spare inn på driftskostnadene. Det skal blant annet bli færre assistentleger. De foreslåtte nedskjæringene vil ifølge Teslo kunne få store konsekvenser for forskning og utdanning.

– Kuttene er lite gjennomtenkt. Ved innskrenkning i personell vil det gjenværende personellet få økt arbeidsbelastning og dårligere tid til forskning, sier hun.

Sykehuset har nylig oppfordret til økt forskningsinnsats også for de i kliniske stillinger, og hun mener dette vil bli vanskeligere å gjennomføre nå.

– Legeutdanningen kan bli skadelidende hvis det blir mindre tid til veiledning og undervisning innen forskning og klinisk arbeid, sier Teslo.

Hun mener konsekvensene bør analyseres grundigere før man kan si om kuttene er forsvarlige.

– Problemene ikke økonomiske

Forskningsdirektør Povel Paus sier kuttene ikke vil bety noe for forskningen. Han medgir at sykehuset har en for lav vitenskapelig forskning i dag, men han tror ikke problemet er at enkelte assistentlegestillinger fjernes.

– Problemene i utviklingen av forskning ligger ikke i det økonomiske, men i holdningene til forskning, sier han.

Han vil gjøre det mer attraktivt å forske. Paus vil at det store flertallet av legene som ansettes skal være professorer, og at de ikke skal gå i forskningsdvale etter å ha fått tittelen sin. Til dette har sykehuset i år satt av 3 millioner kroner til frie midler. Disse skal gå til stipender og drift og fungere som gulrot for å styrke forskningen. Beløpet skal gradvis økes og bli 15 millioner kroner i 2005. Ingen av dagens 70 professorstillinger skal kuttes.