Blandede følelser: Studentene Stine H. K. Johansen (24) og Sofie Songe Kittelsen (22) er begge både nysgjerrige og redde for den nye chatboten.

– Roboter skal ikke erstatte eget arbeid, sier UiO-professor:

Fusk eller fantastisk?

Flere universiteter eksperimenterer med å bruke AI i eksamenssammenheng, men hva betyr det for eksamensintegriteten i fremtiden?

Publisert

ChatGPT:

  • Chatbot som lar deg interagere med en form for kunstig intelligens (KI) kalt en stor språkmodell.

  • Modellen kan produsere ny tekst ved å etterligne tekst den har sett i et veldig stort datasettet med tekst fra Internett.
  • Bygger på en ny, stor og avansert modell kalt GPT 3 og har blitt spesialtilpasset for å gi svar som andre mennesker synes er nyttige.
  • Laget av selskapet OpenAI. Selskapet har annonsert at de planlegger å komme med en ny forbedret versjon i løpet av året

Denne tekstens ingress er skrevet av en robot. Mange vil nok tenke at det er både overraskende og skummelt. Andre har kanskje selv allerede testet ut ChatGPT og blitt sjokkert. Om du leser denne teksten om 30 år, vil du kanskje tenke: “hvem ellers skulle ha skrevet den?”

Tar robotene over?

I november 2022 lanserte selskapet OpenAI den mye omtalte chatroboten ChatGPT. Mange universiteter har allerede forbudt bruk av tjenesten under eksamen. Aftenposten meldte tidligere i år om en skoleelev på Elvebakken videregående skole som fikk karakteren fem på en oppgave skrevet av en robot.

Noen dager senere meldte samme avis at Utdanningsdirektoratet har bestemt at internett skal stenges under eksamen i flere programfag på videregående skole.

Studiedirektør Hanna Ekeli bekrefter på e-post til Universitas at det regnes som fusk. VG har tidligere skrevet om at blant annet NTNU og Universitetet i Agder vurderer om det er behov for endringer i regelverket.

Mye av arbeidet man gjør på universitet, handler om å skrive tekster. Hva vil skje fremover når en robot kan skrive bedre enn studenter?

Brukes alt av studenter

Trygve Danielsen (33) og Alexander Hellstad (33) er begge andreårsstudenter på Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo (UiO). Danielsen studerer programmering og systemarkitektur, og Hellestad studerer robotikk og intelligente systemer. På spørsmålet om de har hørt om ChatGPT, svarer Danielsen raskt:

– Ja, men hvem har ikke hørt om ChatGPT på dette tidspunktet? Han sitter selv og jobber med en oppgave og bruker programmet når Universitas kommer går bort for å høre om de vet om det.

– Når jeg står fast med oppgaver benytter jeg meg ofte av den, sier Danielsen.

Man kan få et tilpasset svar fra ChatGPT, og det går raksere enn å Google selv. I tillegg kan man stille den oppfølgingsspørsmål om noe er uklart. Chatboten kan blant annet argumentere, skrive koder, forbedre tekster og produsere tekster basert på instrukser.

Universitetet har ikke fortalt dem at chatboter er juks, ifølge dem. Likevel er de tydelige på hva de mener om det:

– Det er klart det er juks å bruke det på eksamen. Man får såpass mye hjelp at man ikke trenger å tenke noe særlig selv, sier Hellstad.

Danielsen påpeker at man på en hjemmeeksamen kan levere en oppgave skrevet av en chatbot, uten å engang skjønne innholdet. Men de synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa mellom juks og hjelp går. Konseptet er fortsatt er nytt, men begge forventer en diskusjon og svar på hvordan chatboter skal brukes i studiene og hva som vil være lov. – Det må tas ordentlig stilling til på et eller annet tidspunkt. De chatbotene kommer sikkert til å bli inkludert mer i arbeidslivet og kommer til å bli bedre og bedre, sier Danielsen.

Uenighet om bruken på universitetet

Det har ikke vært en så avansert og så tilgjengelig tjeneste som ChatGPT tidligere. Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier til Universitas på telefonen at han er kritisk til at mange universiteter forbyr bruken av chatboter.

Goodwin er professor i kunstig intelligens og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research.

Selv oppfordrer han egne studenter til å bruke dem som hjelpemiddel.

– Chatboter vil bli en viktig del av et fremtidig arbeidsliv. Om ti år vil en biologistudent bruke chatbot som teknologi. Da må vi lære studentene å bruke det. Og spesielt lære bort styrkene og svakhetene, sier Goodwin.

Derimot kan ikke alle tar chatbotene imot med åpne armer. Jan Tore Lønning er professor ved Institutt for informatikk på UiO og mer skeptisk til bruk av chatbot som hjelpemiddel.

Han argumenterer for at chatboter kan føre til at studentene ikke vil lære nok selv.

– Om studentene erstatter eget arbeid med å bruke chatbot og tar snarveier, vil de ikke lære det de skal, sier Lønning.

Han vedgår at fremtidens programmere kanskje kan dra nytte av det, men at vi ikke er der ennå.

– ChatGPT er et kommersielt program som nå er midlertidig tilgjengelig. Det kan koste penger i fremtiden. Da vil noen vil ha tilgang og andre ikke. Man bør ikke satse altfor mye på ett sånt enkelt program, sier Lønning.

– Studentene må lære å gjøre eget arbeid. Roboter skal ikke erstatte eget arbeid, fortsetter Lønning.

Instituttet for informatikk på UiO har vanligvis bare skoleeksamener, men under pandemien måtte de ha hjemmeeksamen. Lønning forteller at han ga chatboten spørsmålene fra en tidligere hjemmeeksamen. Boten ga gode svar på noen oppgaver, mens på andre svarte den helt feil.

Goodwin sammenlikner den nye chatboten med Word og ser på chatboter som et verktøy på lik linje med en kalkulator når man regner avansert matte.

– Det er litt som da man gikk fra skrivemaskin til å skrive i Word. Det er en helt ny måte å jobbe på.

Likevel er han i likhet med Lønning klar på at chatboten ikke vil ta over jobbene til studentene deres med det første.

– Den komme ikke til å komme med en ny Harry Potter eller Ringenes Herre-bok, avslutter Goodwin.

Black Mirror sesong 6?

Stine H. K. Johansen (24) og Sofie Songe Kittelsen (22) studerer begge bachelor i musikkvitenskap på UiO. Universitas møter dem i kantina hvor de sitter og jobber med en ny sang. Hadde låtskrivingen vært i forbindelse med eksamen, er de begge enige om at det ville vært juks å bruke chatbot.

– Det blir som å få noen andre til å skrive for deg, bare at det er en maskin. Og det er jo creepy i seg selv, sier Kittelsen

Selv om ingen av dem har prøvd chatboten ennå, kunne de gjerne tenke seg å teste den ut.

– Hvis man har skrivesperre, kan man kanskje hente inspirasjon og bruke den som hjelp. Jeg har venner som har brukt den for å skrive sanger, sier Johansen.

Men hva skjer med kreative fag når roboter har lært seg å lage gode sanger?

– I kreative fag som låtskriving, er det vanskelig å ha skoleeksamen hvor man sitter i et rom i noen timer og må tvinge fram kreativitet, sier Johansen.

Likevel er de ikke redde for at robotene vil ta over jobbene deres fremover.

– Roboter kan ikke formidle følelser på samme måte som mennesker. Ved å bruke roboter til å lage kunst, mister man et ledd av menneskelighet, fortsetter Johansen .

– Men hva med når roboten i framtiden blir flink nok til å etterligne mennesker og følelser?

– Ah, det er sant. Jeg får hetta. Det blir jo kanskje som i Black Mirror, sier Kittelsen.

Powered by Labrador CMS