Krever etiske retningslinjer
Til tross for å være en av de ledende forskningsinstitusjoner i landet mangler UiO eget system for å fange opp og håndtere uetisk atferd i forskning.
Forskere ved Universitetet vil ha klare etiske retningslinjer for å håndtere etikksvikt.
I dag finnes det ikke egne retningslinjer ved Universitetet i Oslo (UiO) som styrer forskning i felter utenom humaniora og jus. Andre forskningsområder følger retningslinjer gitt av De nasjonale forskningsetiske komiteer.
– Jeg vil vite hvilke regler som gjelder, og hvilke mekanismer vi har for å fange opp uetisk adferd, sier professor ved Biologisk institutt Gundersen.
Han mener beskyldninger av denne typen bør vurderes slik at de angjeldende forskere enten kan renvaskes, eller få en reaksjon.
På forrige møte diskuterte Universitetsstyret som det skal utarbeides egne retningslinjer for dette, men fattet ikke noe vedtak.
Ingen presedens
– UiO har ikke egne formaliserte retningslinjer for etikk, bekrefter Toril Johansson ved studie- og forskningsadministrativ avdeling.
Johansson mener at dette ivaretas i tjenestemannsloven og forvaltningsloven. UiO baserer seg i tillegg på etiske prinsipper fastsatt av De nasjonale forskningsetiske komiteer.
– Etiske holdninger er jo nettopp til for å sikre troverdighet for de forskningsresultater som frembringes på universitetet og for universitetet som institusjon. Dette er følgelig viktig enten slik svikt skjer eller ikke, sier Johansson.
Finnes i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) har i flere år hatt et redelighetsutvalg med prorektor som leder. I forbindelse med dette er det nedfelt normer for vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis. Reglene er tilgjengelig på nettet.
– Ellers baserer vi oss på de regionale forskningsetiske komiteene, sier kontorsjef ved kollegiesekretariatet ved UiB Hilde Hvidsten Bretvin.
