Krever fleksibelt studielån

Renten på nedbetaling av studielån er nå på seks prosent, hvilket er det høyeste nivået siden 2003. Nå krever Norsk Studentunion (NSU) en mer fleksibel tilbakebetalingsordning, bedre tilpasset enkeltstudentenes behov.

– Vi trenger en inntektsbasert tilbakebetalingsordning. I dag er det store lønnsforskjeller mellom ulike lånetakere, sier Per Anders Langerød, leder NSU.

Han mener at dagens ordning gjør at mange får problemer med å betale tilbake lånet etter endt utdanning.

– Inntekter varierer blant annet fra yrke til yrke. For eksempel utgjør kvinners inntekt kun 84 prosent av menns inntekt. Alle skal ikke trenge å betale det samme etter endt utdannelse, sier han.

Negative erfaringer

En liknende ordning som NSU nå vil innføre har tidligere vært utprøvd i Sverige. Studenter kunne med denne ordningen betale tilbake studielånet med en fastrente på 4 prosent. For ikke å gjøre tidligere studenter til evige gjeldsslaver ble lånet til og med avskrevet ved fylte 65 år.

De svenske erfaringene har imidlertid vært entydig negative, og i følge Cecilia Engström i Den svenske lånekassen (CSN) førte ordningen til milliardunderskudd.

– Den inntektsavhengige tilbakebetalingsordningen førte til en kultur hvor ingen tok høyde for hvor mye man lånte, og lånetakerne spekulerte i avskrivning av hele lånet. Resultatet ble en enorm økonomisk belastning for staten, sier hun.

Mer fleksibilitet

Langerød understreker at en ordning der staten avskriver lånet aldri vil være aktuelt i Norge. Han vil derimot gjeninnføre Lånekassens tilbakebetalingsordning fra 2001. Da betalte alle det samme månedlige beløpet, samtidig som de med lav inntekt kunne søke om å få tilpasset avdragsbetalingen til en viss minimumsprosent av forventet årsinntekt.

– Ordningen innebærer ikke at enkelte lånetakere skal kunne betale mindre enn andre. Hele beløpet skal tilbakebetales, men det vil være en mer fleksibel ordning for de som måtte ha behov for det, sier han.

– Men risikerer man ikke da å skape evige gjeldsslaver?

– Nei, det blir nok naturlig å sette en maksimal nedbetalingstid på 30 år, sammenlignet med dagens ordning som har en grense på 20 år, sier han.

– Med løpende rente risikerer man vel at lånet vil vokse seg mye større over tid?

– Ja, men dette er et valg for den enkelte. For mange kan det være til stor hjelp å ha en liten avdragsbetaling de første årene, for så å betale større beløp etter hvert, sier Langerød, som mener at fleksibilitet uansett er det viktigste.

– Hvis man ikke har fleksibilitet blir lånebyrden fort så stor at man kanskje ender opp med å la være å ta høyere utdanning, sier han.

Negativ respons

Informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Mjærum, sier det har vært få signaler om behovet for en inntekstavhengig nedbetalingsordning, og at de fjernet 2001-modellen grunnet manglende interesse blant lånetakerne.

I følge Kyrre Lekve, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD), er det uaktuelt å skulle foreta en endring slik Langerød foreslår, med det første. Han mener at den nåværende ordningen er sjenerøs nok, og gjør at alle som vil kan ta høyere utdanning. Lekve mener heller ikke at dagens ordning er urettferdig, slik Langerød hevder.

– Om noen har problemer med tilbakebetaling, finnes det mange ordninger for utsettelse og avskriving av studielånet, sier han.