Krever treningsstopp for ikke-studenter

– Vår klare opplevelse er at det forekommer ulovlig kryssubsidiering som svekker det totale treningstilbudet i samfunnet, sier Anders Hall Grøterud, informasjonsdirektør i SATS Norge.

På vegne av SATS, Elixia og treningssenterbransjen klaget han i 2003 saken inn for ESA, et overvåkningsorgan underlagt domstolen til European Free Trade Association. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som i likhet med de fleste andre samskipnadene selger trening til ikke-studenter, ble brukt som eksempel på det de mener er ulovlig praksis. Nå ønsker de stopp i salg av trening til eksterne.

– Like konkurransevilkår og fair play kan bare sikres ved at samskipnadene tilbyr trening kun til studenter, eller at alle treningssentrene får den samme subsidieringen, mener Grøterud.

Prisen må opp

Stridens kjerne er de statlige subsidiene samskipnadene mottar, som ifølge treningssenterbransjen gir ulovlige konkurransefortrinn i kampen om de eksterne kundene. Skulle treningssenterbransjens få medhold i kravet om treningsstopp for ikke-studenter blir konsekvensene store.

– I SiO vil prisen på trening gå opp flere hundre kroner i semesteret. For andre samskipnader vil det bli vanskelig å etablere eller opprettholde treningstilbudet til studentene, sier Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Administrerende direktør i samskipnaden i Agder, Steinar Finseth, bekrefter at bortfall av tjenester er sannsynlig dersom samskipnadene nektes å selge til eksterne.

– Får SATS gjennomslag er det direkte distriktsfiendtlig. Det vil skape et a- og b-lag innen utdanning, da bare steder som Oslo, Bergen og Trondheim har driftsgrunnlag til å utvikle velferdstjenester for studenter, sier han.

Full forvirring

Det hersker uenighet om hvorvidt kryssubsidiering faktisk forekommer.

– Utgangspunktet til SATS er hakkendes galt. Det finnes ingen form for kryssubsidiering, vi holder oss godt innenfor alt som finnes av regelverk, sier administrerende direktør for SiB, Egil Pedersen.

– Ikke en krone av det vi får i subsidier kommer andre enn studentene til gode. De som ikke er studenter betaler så mye at de senker prisene for studentene, ikke omvendt, sier Dyrberg.

Grøterud er imidlertid ikke overbevist.

– Når du er garantert en stor medlemsmasse med studenter og samtidig har store deler av kostnadene subsidiert, skal det ikke mye til å gå break-even. Dermed kan de i prinsippet selge medlemskap til en krone til ikke-studenter og likevel si at det senker prisene for studenter.

Tungrodd prosess

Det er uvisst når saken skal opp til endelig behandling, fire år etter at den først ble klaget inn for ESA. Imidlertid ble Kunnskapsdepartementet (KD) i mai i år spurt om hvordan myndighetene dokumenterer fravær av kryssubsidiering.

Etter et møte med ESA i juni fremmet KD et endringsforslag til samskipnadsloven om et regnskapsøkonomisk skille mellom den delen av driften som tilbyr tjenester til studenter og den delen som tilbyr til eksterne. Endringen er i følge direktør for Universitets- og høyskoleavdelingen i KD, Lars Vasbotten, mer en «klargjøring av regelverket» enn en faktisk endring av status quo.

– På denne måten skal samskipnadene kunne dokumentere at subsidier beregnet på studenter ikke brukes til å subsidiere eksterne, sier han.

– Har ulovlig kryssubsidiering forekommet?

– Det har vi ikke grunnlag for å si noe om.

– Ikke nok

Hvorvidt endringen i samskipnadsloven er nok for å oppfylle kravet om like konkurransevilkår gjenstår å se.

Grøterud i SATS tolker imidlertid ESAs foreløpige vurdering som en støtte til treningssenterbransjen, og tror ikke KDs endringer holder mål.

– Nei, dette er ikke nok. Samskipnadene blir nødt til å komme med ytterligere endringer, sier han.