Har nådd et bunnpunkt

Maria Aune Wasmuth går tredje året på lærerutdanningen på Oslomet. Da Wasmuth skulle velge yrkesretning, drømte hun om å ha en meningsfylt hverdag.

Som lærer kan hun jobbe med det akademiske, men også det mellommenneskelige. Hun ønsker å ha en påvirkning på unge menneskers liv.

– Som lærer har man aldri en kjedelig dag på jobb. Man har muligheten til å være en viktig person for elevene, og elevene kan bli viktige personer for deg.

Da Wasmuth gikk inn i sitt første klasserom i praksisperioden, fikk hun likevel bakoversveis. Det var mye arbeid å ta inn over seg.

– Man opplever ganske tidlig at man kanskje har romantisert tavleundervisningen, og under den første praksisen merker man fort at det å være lærer er mye mer enn det, sier Wasmuth.

Bør bekymre alle

Mandag kom søkertallene fra Samordna opptak: Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene i år enn i 2022. Dette er det fjerde året med nedgang i søkertall. Kun 6,3 prosent av søkerne hadde lærerstudier som førstevalg. Tallene er de laveste siden 2018.

Samme dag kunne forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fortelle at de lave søkertallene på lærerutdanningene bør bekymre alle, og at det vil bli vanskelig å fylle plassen på studiene.

Han mener at dette er en internasjonal trend, og at læreryrket bør få høyere status, men at regjeringen fortsatt ønsker mer kunnskap om hva de skal gjøre videre. Wasmuth tror noe av årsaken bak de lave søkertallene er at forventningene til læreryrket har endret seg for den siste generasjonen lærere.

– I tillegg til å skulle undervise, er det forventet at man skal kartlegge lærevansker, eventuelle diagnoser og hvordan elevene har det sosialt på skolen, sier Wasmuth.

Hun mener at lærerne får en middelmådig lønn, som ikke speiler den viktige og tunge jobben de gjør.

– Man jobber mange timer overtid, og selv med den lange sommerferien man får, går man i null hvis man regner med alle de ubetalte kveldstimene man sitter og jobber.

Et yrke med dårlig rykte

Våren 2022 ble de norske skolene rammet av den lengste lærerstreiken i Norges historie. Hele 111 dager streiket lærerne fordi de har hatt en lavere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte i seks år.

Streiken endte med tvungen lønnsnemnd, som ga kommunen som arbeidsgiver fullt medhold. Leder i Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist mener de lave søkertallene skyldes at utdanningen ikke er god nok, og at omdømmet til læreryrket er svekket.

– Det har en påvirkning på kommende studenter når de ser at lærerne ikke tas på alvor av arbeidsgiveren sin, og de ikke har arbeidsvilkårene og lønnen på plass.

Han mener at underfinansieringen av lærerutdanningen har gjort studiet mindre attraktivt.

– Det første vi må gjøre er å sørge for at regjeringen slutter å underfinansiere, som de har gjort for lenge. Da får også utdanningsinstitusjonene råd til å tilrettelegge for bedre oppfølging og mer praksis.

Syrrist oppklarer at det er regjeringen som lovfester minimumsprakis, altså minimumsgrensen for hvor mye praksis det er påkrevd i lærerutdanning. Videre kan Syrrist si seg delvis enig i at statusen til læreryrket må opp.

– Det er likevel ikke her skoen trykker. Utdanningen har ligget tydelig på bunn, og sett i lys av lærerstreiken er det tydelig at regjeringen hverken tar utdanningen eller yrket på alvor.

Underfinansiering av utdanning

På Oslomet møter Universitas tidligere ungdomsskolelærer Siri Mohammad-Roe. Nå er hun universitetslektor og underviser lærerstudentene i engelsk. Hun mener det er mye man kunne gjort for lærerstudentene om utdanningen fikk mer finansiering.

– Det vil kunne gi oss tettere oppfølging hos masterstudentene, muligheten til å reise mer på praksisbesøk. Man må satse på læreryrket, helt fra rekruttering til studiet, gjennom lærerutdanningen og helt ut i skolen, sier Mohammad-Roe.

Etter tallene fra Samordna opptak kom på mandag, pratet hun med studentene sine om hva de tenkte om de lave søkertallene.

– De sier at yrket etter covid og etter streiken kanskje ikke virker like attraktivt. Det har også vært en del dårlige oppslag i avisen.

Verdens kuleste jobb?

Den tidligere ungdomsskolelæreren sier at man står i et spenn mellom å formidle hvor viktig og meningsfylt læreryrket er, men også utfordringene som kommer med yrket.

Hun beskriver en vanskelig balansegang mellom det å kreve høyere lønninger, og samtidig få yrket til å virke attraktivt.

– Man må kunne fokusere på at det er verdens kuleste jobb, samtidig som man må kunne kreve høyere lønn. Selv er hun bekymret for de lave søkertallene og det som kan bli en fremtidig skole med flere lærere uten lærerutdanning.

– Skolen er en av våre absolutt viktigste institusjoner. Der utjevner vi forskjeller, sikrer like muligheter, lærer unge til å være gode medborgere og å tenke selv. Alt dette skjer i klasserom med 30 elever. Det krever kompetanse.

Det kreves mer av lærerne nå

Rektor ved Oslomet Christen Krogh sier til Universitas at han ser et læreryrket under press, men at problemet bak de lave søkertallene er sammensatt. Parallelt med en underfinansiering av utdanningen har yrket blitt mer krevende enn for 30 år siden.

– Vi må sørge for å verne om læreryrket.

Det finnes studier som sier at læreryrket er langt mer krevende nå enn for 30 år siden. Det vil si at andre funksjoner må i større grad støtte opp i arbeidet til lærerne, som helsesøster, sosionomer og andre velferdsyrker.

– På spørsmål fra VG om hva som kan gjøre utdanningen mer attraktiv, sa Borten Moe at man må øke statusen til læreryrket.

Hvordan skal man gjøre det?

– Dette er noe både vi ved Oslomet, politisk ledelse og Utdanningsforbundet må jobbe med. Til å begynne med bør man informere om at startlønnen til en femårig utdannet lærer ligger på rundt 560 000,som er en relativt god lønn og noe jeg tror mange ikke er helt klar over.

Krogh mener at hvis man bare legger ansvaret på andre, kommer man ingen vei, og at man må jobbe sammen for å gjøre utdanningen mer attraktiv. Likevel mener han regjeringen har underfinansiert lærerutdanningen.

– Etter vi gikk fra fire til femårig lærerutdanning, så ble det mindre penger fordelt på de fem årene. Det er regjeringens ansvar at vi får tilstrekkelig finansiering for å holde utdanningen ved like. Svaret kan ikke være at vi må ta penger fra andre utdanninger vi tilbyr.

Kunnskapsdepartementet

15. mai skal Ola Borten Moe og kunnskapsminister Tonje Brenna samles til et møte om de lave søkertallene. Der skal de diskutere hvilke tiltak som må til for å trekke flere studenter mot læreryrket.

– Lærerlønn og arbeidsvilkår er nok en del av grunnen til de lave søkertallene, men vi er opptatt av at problemet er mer nyansert enn som så, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel på telefon til Universitas.

For noen år siden satte de i gang et nasjonalt rekrutteringsprosjekt som skulle finne konkrete tiltak for rekruttering, å utdanne og beholde lærere.

– Vi trenger en samlet innsats, både oss idet politiske miljøet, men også de som er i skole og utdanning. Vi må fortsette å gjøre det vi gjør fra før av, men vi må også diskutere hvordan vi skal jobbe med rekruttering fremover. Han erfarer at mange lærere synes de gjør en god og viktig jobb.

– Det å være en trygg figur i unges liv er en egen motivasjon som driver lærere, som man og må vise frem, sier han og avslutter:

– Det aller viktigste for å gi ungdommen vår en god ballast i livet er en god skole og gode lærere.