Usynlig funksjonshemning

Ingen tar ansvar

En evaluering av Universitetets handlingsplan for funksjonshemmede avdekker oppsiktsvekkende holdninger blant de ansatte. Kun halvparten har i det hele tatt lest den.

Publisert

Evalueringen

  • Av 103 spurte kjente 47 prosent til planen.
  • Av i alt åtte dekaner kjente seks til planen.
  • Fem av de spurte i administrativ fakultetsledelse kjente til den, mens seks ikke gjorde det.
  • For de 34 respondentene som tilhører instituttledelsene svarte 14 at de visste om planen.
  • Kun én av ni respondenter fra administrasjonen i Teknisk avdeling hadde hørt om planen.
  • Av de fem spurte i Studentskipnaden oppgav fire at de kjente til den.
  • Av de ni som plasserte seg selv i kategorien som annet var det tre som kjente til planen.

– Handlingsplanen er en skrivebords-skuffplan, sier Lina Johanne Strand, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun lar seg provosere av resultatene fra en evaluering av UiOs prisbelønte handlingsplan for studenter med funksjonshemming fra 2000 til 2004.

I vår ble planen evaluert av studenter ved Humanistisk prosjektsemester, og de konkluderer med at planen ser fin ut på papiret, men at den ikke blir praktisert. Hovedsakelig skyldes det dårlige holdninger og ansvarsfraskrivelse blant de om lag 50 prosent ansatte som oppgir å ha lest den.

– Fysisk tilretteleggelse kan man gjøre relativt enkelt, men holdninger blant de ansatte endres ikke over natta, sier Hege Skalleberg Gjerde, som er en av de fem studentene som har gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer av ansatte ved UiO.

Tar ikke ansvar

En av Gjerdes informanter møtte liten forståelse hos et fakultet og hos hjelpemiddelsentralen for at «funksjonshemmede studenter opptar plasser som kommer andre til gode». Dette skuffer Thyra Kirknes, leder for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU).

– Planen er et politisk dokument, snarere enn en plan for handling. Det virker som det er opptil hver enkelt av de ansatte om planen skal brukes eller ikke, sier Kirknes.

Hun mener det er skremmende at mange av de som ble intervjuet virket som de ikke følte handlingsplanen hadde relevans for dem, og at de dermed ikke oppfattet det som deres ansvar å sette planene ut i livet.

Ny plan etter jul

Rådgiver i Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter ved UiO, Else Momrak Haugann, mener planen har vært vanskelig å praktisere fordi den ikke er godt nok forankret og innarbeidet blant de ansatte, selv om en del er flinke.

– Det er en god del igjen. Vi må vise at dette er et felt som alle må bry seg om, dette må inn i den alminnelige saksgangen, slår hun fast.

Verken rektor Geir Ellingsrud eller viserektor Inga Bostad, som i rektorvalgkampen lovet å slå et slag for funksjonshemmede, har oversikt over arbeidet rundt den nye planen. Studiedirektør Monica Bakken har derimot oversikt. Hun er enig i at manglende ansvarsfølelse blant de ansatte er et problem, og forteller at det nå jobbes med en ny handlingsplan.

– Vi tar evalueringen alvorlig, og prøver å finne løsninger til problemene den tar opp. Men vi trenger tid til å analysere og finne ut hvordan vi best mulig kan løse dem.

– Når vil den nye planen foreligge?

– Det er vanskelig å si, vi har så vidt startet arbeidet og er fortsatt i startfasen. Vi blir nok ikke ferdige før etter jul.

Statsvitenskapsstudent Stine Strømsø Larsen (28) har epilepsi, men det er vanskelig å se at hun er funksjonshemmet. Derfor føler hun seg ofte mistenkeliggjort av forelesere og medstudenter. Særlig problematisk blir det når hun havner på sykehus. Da møter hun liten forståelse for at hun ikke kan oppfylle krav om obligatorisk oppmøte.

– Mange funksjonshemmede ungdommer gir opp drømmer om høyere studier grunnet dårlige holdninger til funksjonshemmede, sier hun.

Powered by Labrador CMS