En vitenskapsmann går i land

– Kaare Norums fruktfat er nok det første som forsvinner fra rektorkontoret. Jeg er veldig glad i kaker, sier påtroppende rektor Arild Underdal og smiler.

Han sitter bakoverlent i stolen sin, på pulten ligger det en blokk. I hyllen bak ham er det rekke på rekke med tidsskrifter, ordnet etter årstall.

– Jeg beklager rotet, sier professoren.

Tre kasser med bøker står bak døren. Rot. Underdal kaster ikke tidsskrifter eller rapporter.

– Aviser kan jeg kaste, men ikke bøker og tidsskrifter, da får jeg vondt i hjertet. Når jeg nå skal flytte ut er det ingen vei utenom, men det blir en prøvelse, sier han.

Takknemlig seier

Det er kveld mandag 9. oktober, rektorvalget skal avgjøres. De to kandidatene sitter ved hvert sitt bord på studentrestauranten Proffen. Underdal spiser en blodig biff og drikker Clausthaler. Motkandidat Eivind Osnes drikker cola. Det er til sammen 12 personer som har kommet for å vake. Halv ni kommer resultatet. Underdal får akkurat tid til å tørke vekk peppersausen fra skjegget før han tar imot gledesmeldingen. 52 prosent av stemmene gikk til ham, Underdal takker og sier han er rørt.

– Ja, det var en hyggelig kveld, jeg holdt det vel gående helt til klokken elleve, sier Underdal to uker etterpå.

Det ble med andre ord en sen kveld for en som står opp kvart over fire hver morgen.

– Ingen vits å stå opp tidligere, jeg kommer ikke inn i SV-bygningen før klokken seks.

Til frokost drikker han te og blar igjennom Aftenposten og Dagsavisen.

– Jeg blar i Dagbladet litt senere, men leser bare kommentarene. Det er så mye om hun Britney Spears i den avisen, sier han.

Den nye rektoren er ikke ajour med debatten rundt Spears pupper.

– Jeg ville nok heller ikke sett forskjellen på ekte og uekte om jeg egenhendig fikk lov til å inspisere, innrømmer Underdal.

Ikke kjedelig

– Jeg fikk beskjed før dette intervjuet: Ikke si at du er kjedelig en gang til, forteller den påtroppende rektoren.

Det sa han forrige gang Universitas intervjuet ham, og han fikk sitt pass påskrevet i kommentarer der rektorkandidatene ble kalt identiske og uengasjerte. Han tar kritikken til seg.

– Det er en forståelig innvending, men jeg hadde bestemt meg på forhånd om ikke å si et vondt ord om min motkandidat Osnes i valgkampen. Jeg liker ikke forestillingen om at alt skal være underholdning.

– Hadde det å diskutere Universitetets fremtid vært å underholde?

– Vi diskuterte, klart vi gjorde det. Om de kommende utdanningsreformene og hvordan Universitetet skulle forholde seg til dem.

For tilhørerne som kom på debattene var det ikke mye futt i diskusjonen, men man kunne ane at Osnes var mer skeptisk til reformene enn Underdal.

Kanskje har sistnevnte med sin lange erfaring fra komiteer og rektorarbeid tro på at han kan tukte ivrige statsråder.

Miljøengasjert

–

Hvor lenge har du drømt om å bli rektor?

– Ikke lenge. Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg stilte som kandidat. Da jeg først bestemte meg, kom lysten gradvis, svarer han.

Underdal jobber 12-14 timer hver dag. CV-en hans viser at han har sittet i over 20 utvalg og komiteer de siste fem årene. Han har vært med og ledet alt fra sammenslåingen av NTNU i Trondheim til globale miljøforskningsprogrammer.

– Jeg deltar i miljøkampen på min måte. Jeg vil ikke ta side, og ofte kan jeg være uenig med de store miljøorganisasjonene, men det er veldig viktig at det drives forskning på dette feltet. Ved å lede utvalg som driver med det, viser jeg mitt engasjement, sier Underdal.

– Kan du din egen CV utenat?

– Nei, det kan jeg ikke.

Rottekoloni

Underdal reiser mye. Minst ti ganger i året til andre land, ofte langt utenfor Europa.

– Min kone og jeg har kommet frem til en fin kombinasjon. Når jeg skal på et møte, som nå sist i Thailand, blir hun av og til med. Vi spiser frokost sammen, så går jeg i møter mens hun opplever landet. Om kvelden forteller hun om livet utenfor møtelokalene, sier han.

Grei ordning det. Kona Else jobber i Utenriksdepartementet.

– En av konsekvensene av at jeg går inn i rektorrollen er at jeg avlyser mange reiser. En var til en miljøkonferanse i Australia. Det er nesten synd.

Underdal har en godt voksen datter som jobber som barnevernspedagog. Hun eier fem rotter og to marsvin. Er hun ute av byen må pappa passe på dyrekolonien, mamma vil ikke.

–

Hva heter rottene, da?

– Rottene ser jeg ikke forskjell på, men marsvinene heter Rasmus, Hannibal og Ludvig. Nei, Ludvig døde jo nettopp.

Utilstrekkelig

Som han tidligere har fortalt til Universitas, nådde ikke Underdal sin mor på dødsleiet. Han forteller at nærmeste kjernefamilie til tider har vært misfornøyd med hans mange reiser.

– Jeg ser helt klart at jeg av og til skulle omprioritert, men det er lett å være etterpåklok.

Den lengste ferien han har hatt siden avsluttende doktorgrad i 1972 har vart i to uker. Da ble han ganske rastløs.

– Det gode liv er å kombinere det jeg har lyst å jobbe med og et godt forhold til sine nærmeste, sier han.

Han tror den kommende rektorjobben kan hjelpe til å realisere dette livsmottoet. Selv om det blir mye å gjøre, vil mesteparten bli gjort her i landet.

Tapte valget

– Er du politisk?

– Nei, ikke partiavhengig i hvert fall, sier han.

Han har sikkert rett i det, statsvitere skal jo helst ikke sympatisere for mye med et parti. Men for 31 år siden var Underdal en aktiv studentpolitiker. Han var kandidaten fra den konservative fløyen som konkurrerte om lederverv i Studentersamfundet. Rød Front vant.

– Det var nok EF-saken som felte oss, sier Underdal.

Ifølge en Universitas-artikkel fra 1970 var det flere årsaker. Underdal ville nemlig ikke at Samfundet skulle fortsette sin økonomiske støtte til streikende rundt omkring i landet. Dette var ikke et populært budskap blant radikale studenter.

– Senere ble jeg nestleder i Norsk studentunion (NSU). Det vervet likte jeg dårlig. NSU var en stor papirmølle. Jeg tror ikke vi gjorde mye for studentene, sier Underdal.

Det vervet ble hans farvel til politikk, og da Institutt for statsvitenskap headhuntet ham til en vit.ass.-stilling, skjønte han hvor hans bane lå.

– Jeg skrev avhandling om internasjonale fiskerireguleringer, det var veldig spennende.

Andeangrep

Arild Underdal vokste opp på en gård i Steigen utenfor Bodø. Dialekten røper ham ikke, han skylder på tilpasningsdyktighet. Unge Arild ville ikke bli bonde. Etter glimrende gymnaskarakterer gikk turen til Universitetet.

– Far jobbet som postmann og mor var hjemme. Det var vel en normal oppvekst vil jeg tro. Jeg er et bortskjemt enebarn, legger han til og drar seg i slipset.

Det kan ved første øyekast se ut som et ordinært, litt kjedelig rødt slips med gule og grå prikker på.

– Det er gakk-gakk slipset mitt, opplyser den påtroppende rektoren.

De små prikkene viser seg etter nærmere øyesyn å være ender. Han har fått det av sin kone som en trøst for sitt anstrengte forhold til Nordstrands andestand.

– Jeg jogger av og til rundt Østensjøvannet. Der er det ender og gjess. De ser på meg som en inntrenger. Mange av dem hevder faktisk sin forkjørsrett med aggressivitet, sier han.

En sta professor

magtxt:Før stortingsvalgkampen i 1997 hadde Dagbladet et stort oppslag om en vanskelig professor. Grunnet en dobbelbooking sto Jens Stoltenberg med 200 tilhørere og Underdal med sine ti studenter i samme auditorium. Stoltenberg fikk vær så god holde gjesteforelesningen sin ute i friluft. Her skulle Underdal undervise i internasjonal politikk.

At den kommende rektoren kan være egen og sta er også den eneste negative karakteristikken det har vært mulig å få ut av folk som kjenner ham. Ellers går det i grei, omtenksom, dyktig, ydmyk og kunnskapsrik.

Da tidligere rektor Lucy Smith gikk av, lovte hun at en kvinne skulle sitte i rektorstolen etter Kaare Norum. I dag modererer hun seg litt.

– Det beste hadde vært en kvinnelig Arild, men han blir absolutt en dyktig rektor, sier hun.

I første rektorperiode ble hun kreftsyk og måtte legges inn til behandling. Som prorektor måtte Underdal fungere i hennes sted.

– Det var trist. Hun var jo alvorlig syk og jeg var ganske uerfaren. Men folk var snille mot meg, og heldigvis ble Lucy frisk igjen, sier Underdal.

– Rektor Kaare Norum stilte opp i supermanndrakt da han ble valgt, vil du gjøre det?

– Nei, jeg føler ikke noe nært slektskap med Supermann.