
– En modningsprosess
Fullfører ikke i tide
Kun én av 75 masterstudenter som begynte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi høsten 2003 fullførte i tide. På statsvitenskap leverte 14 av 120 på normert tid. Å skrive en master er en modningsprosess. Da er det ikke bare gunstig med altfor stramme deadlines Eldbjørg Ness, masterstudent i statsvitenskap
Høsten 2003 kom kvalitetsreformen, med ny gradsstruktur og økt fokus på rask gjennomstrømning av studenter. 39 studenter ble den høsten tatt opp til det nye masterprogrammet i sosiologi, mens 36 studenter begynte på master i samfunnsgeografi. Hvis alle gjennomførte på normert tid, kunne Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) dermed produsert 75 mastergrader innen våren 2005.
I stedet produserte de én. Ingen av sosiologistudentene leverte i tide, bare én av samfunnsgeografene greide det. Ved sistnevnte fag har imidlertid fire levert i september, ni fått innvilget permisjon, slik at 22 nå er på overtid. På sosiologi har 7 fått permisjon, og 32 er på overtid.
– Vi er ikke fornøyd med situasjonen, og har nedsatt en komité som skal evaluere programmet. Med det håper vi å gjøre noe med de interne årsakene til den svake gjennomstrømningen, sier Dag Album, programansvarlig ved sosiologi.
Måtte doble inntaket
På statsvitenskap er tallene heller ikke oppløftende: 14 av 120 masterstudenter som begynte høsten 2003 klarte å fullføre i tide. Programansvarlig Bjørn Erik Rasch er ikke fornøyd, men påpeker at 2003 var et unntakskull ved instituttet.
– Vi ble pålagt å ta inn dobbelt så mange studenter som vanlig. Det ga en stor veiledningsbyrde. Opptaksgrensen ble også lavere enn den pleier å være, og en del av de som startet var kanskje ikke fullt motivert, sier Rasch.
Siden har opplegget blitt endret, for å få flere gjennom på normert tid.
– Vi har redusert studiepoengene på oppgaven noe, men uten å redusere omfanget. Samtidig innførte vi to støtteemner hvorav det ene inkluderer veiledning. Dette for å få veiledningen inn i fastere rammer, og tydeliggjøre at det er en avgrenset tidsperiode som står til rådighet, sier Rasch, som ikke tror opplegget har vært for stramt.
– Snarere har nok studieintensiteten vært for lav. Mange har jobbet ved siden av, kommet på overtid og havnet i en ond sirkel. Ved revidering av opplegget var vi opptatt av ikke å senke kravene, for å få tilbake heltidsstudenten.
– For opptatt av karakteren
Ifølge Rasch er mange studenter litt for opptatt av karakterer:
– Mange har en overdreven tro på betydningen av karakteren på oppgaven. Slik vil det nok fortsatt være, men vi har redusert anledningen til å sitte og flikke på overtid. Før kunne man levere løpende etter fristen; nå er det kun lov å etterlevere i oktober eller april
– Har aksept for overtid blitt en ukultur blant studentene?
– Jeg vil ikke kalle det en ukultur, men det er en realitet at mange har oppfattet det som greit å gå over tiden. Med nye er vi nødt til å vektlegge tidsaspektet mer, avslutter Rasch.
Sosialantropologi er det faget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som har klart høyest gjennomstrømning. Av de 45 som startet høsten 2003, har 21 levert på normert tid, 12 har fått innvilget permisjon, mens 12 er på overtid. Ved historie er tallene som følger: 6 av 55 leverte på normert tid, ni har falt fra, 39 er på overtid.
Eldbjørg Ness er inne i sitt femte semester på master i statsvitenskap. Hva skjedde?
– At jeg er på overtid, skyldes at jeg valgte å dra på feltarbeid Det er litt uvanlig, men jeg synes godt instituttet kunne vært mer fleksible i forhold til dem som tar slike initiativer. Jeg måtte dra i fjerde semester, og da ble det helt umulig å levere i tide, sier Ness.
Hun mener tidspresset påvirker kvaliteten på oppgaven.
– Å skrive en master er en modningsprosess. Da er det ikke bare gunstig med altfor stramme deadlines, sier Ness, som nå satser alt på å bli ferdig dette semesteret.
Kathrine Holden er foreløpig bare på tredje semester, men ser ikke bort fra at hun også kan komme på overtid.
– Jeg var på utveksling i andre semester, noe som gikk litt utover oppgaveprosessen. Blant annet fikk ikke utvekslingsstudentene informasjon om det obligatoriske veilederseminaret tidlig i tredje semester, sier Holden, som synes klarere tidsfrister er bra, men etterlyser mer drahjelp i startfasen.