Frustrert: Høsten 2020 begynte Yigit Tok (28) på en mastergrad i samfunnsøkonomi, men slet med å finne en passende veileder. Det ble opp til ham selv, og han har ennå ikke levert mastergraden.
Frustrert: Høsten 2020 begynte Yigit Tok (28) på en mastergrad i samfunnsøkonomi, men slet med å finne en passende veileder. Det ble opp til ham selv, og han har ennå ikke levert mastergraden.

Masterstudent Yigit Tok måtte utsette masteroppgaven:

To år som kasteball

Yigit Tok (28) forsøkte å få en passende veileder på masteroppgaven, men ble overlatt til seg selv. UiO skylder på dårlig kapasitet.

Publisert

– Jeg utsatte og utsatte. Det ble en nedadgående spiral. Det forteller Yigit Tok (28) til Universitas. Han er internasjonal student fra Tyrkia ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

Etter å ha tilbrakt et utvekslingsår i Finland gjennom bachelorgraden sin i økonomi fra Polen, bestemte han seg for å søke på masterprogrammet i samfunnsøkonomi ved UiO høsten 2020.

Han var fascinert av de nordiske landene og ville skrive masteroppgaven sin om velstand og ulikhet i den samme regionen. Det gikk derimot ikke slik han hadde sett for seg.

Den første veilederen Tok fikk tildelt fra instituttet forklarte at han ikke ønsket å være veilederen hans. Dette ble begrunnet med at andre kunne temaet for masteroppgaven til Tok bedre. Dette var under høstsemesteret i 2020. Alle masterstudenter ved økonomisk institutt ved UiO har krav på veileder.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Ignorert</span>: I to år følte Yigit Tok fra Tyrkia seg totalt ignorert av veiledere og ledelse.
Ignorert: I to år følte Yigit Tok fra Tyrkia seg totalt ignorert av veiledere og ledelse.

– Han anbefalte en annen på instituttet, men han var heller ikke interessert, ifølge Tok. Etter dette valgte masterstudenten å søke på artikler relatert til tematikken i håp om å finne andre ansatte ved instituttet som kunne veilede ham under arbeidet med masteroppgaven.

– Jeg tok kontakt med fire eller fem andre som hadde arbeidet med tematikken, noen avviste meg, mens andre svarte først flere måneder senere.

To år uten svar

Utover høsten 2020 sendte Tok flere e-poster til instituttet der han forklarte at han ikke klarte å erstatte den første veilederen han hadde fått tildelt. Han fulgte opp med flere e-poster i uken for svar og hva situasjonen var. Enten ba de ham om å vente, eller så svarte de ikke, ifølge Tok.

Jeg bestemte meg for gå til universitetet, men det var som en spøkelsesby. Det var ingen der.

Yigit Tok (28) masterstudent ved økonomisk institutt UiO

– Jeg bestemte meg for gå til universitetet, men det var som en spøkelsesby. Det var ingen der. Jeg sjekket alle etasjene. Jeg ringte folk. Det var ikke noe svar å få. Etter dette følte jeg meg tvunget til å utsette oppgaven fordi jeg ikke fant noen løsning.

Han utsatte flere semestre samtidig som han fortsatte å sende e-poster til både instituttet og fakultetet. Til slutt ble Tok anbefalt å varsle gjennom UiOs Si fra-system etter at en annen internasjonal student gjorde ham oppmerksom på ordningen.

Han varslet gjennom systemet 18. mai 2022. Da hadde masterstudenten fra Tyrkia ifølge ham selv gått nesten to år uten svar fra universitetet.

Instituttleder ved økonomisk institutt ved UiO Steinar Holden ønsket ikke til å stille til intervju om saken. Han svarer derfor på e-post til Universitas.

“Studenten skal ha blitt videresendt via veiledere som mente de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse om temaet studenten skulle skrive master om. Finnes det et sikkerhetsnett for studenter i samme posisjon?”

“Blir studenten stående uten veileder, vil instituttet finne en. Vanligvis går det greit, men i noen tilfeller kan det ta noen uker å finne ny veileder.

Instituttlederen kommenterer ikke hvorfor det tok mer enn noen uker å finne en veileder til studenten. Han svarer heller ikke på hvorfor Tok ikke fikk en ny veileder, da det ifølge Holden er instituttet sitt ansvar å finne en.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Fanget i spiralen</span>: Yigit tok fikk omsider en veileder fra instituttet, etter å ha forsøkt å finne en i nesten to år.
Fanget i spiralen: Yigit tok fikk omsider en veileder fra instituttet, etter å ha forsøkt å finne en i nesten to år.

Han fikk ikke veileder på 2 år. Er dette en praksis instituttet står inne for?”

“Det er ikke riktig at studenten ikke fikk veileder på 2 år. Studenten fikk en veileder. Når det så ble spørsmål om å bytte veileder, er det i første omgang studenten selv som må finne ny veileder. Da det viste seg vanskelig, sa instituttet at man skulle finne en ny veileder til ham. Da tok det dessverre for lang tid”.

Skylder på kapasitetsproblemer

«Manglende støtte og respons fra instituttet handler hovedsakelig om kapasitetsproblemer i administrasjonen». Det skriver studiedirektør ved samfunnsvitenskapelig fakultet Kari Marie Pound Davies i sin skriftlige begrunnelse til Tok 28. august.

Svaret kom i forbindelse med varslingen i Si fra-systemet. Likevel vedgår direktøren at Tok ikke har fått oppfølgingen han kan forvente som masterstudent, og hun beklager følgene det har fått.

«Vi forstår at dette har vært en vanskelig og stressende situasjon for deg. Vi beklager på det dypeste for utfordringene du har måttet møte», heter det i brevet fra direktøren.

Tok mener likevel det er en dårlig begrunnelse.

– Jeg synes det er et uærlig svar. Ikke noe svar på to år? Det er ikke et kapasitetsproblem. Hvis det skjedde en måned eller to hadde jeg forstått det. Jeg er ikke en urimelig person, sier Tok.

I en e-post til Universitas skriver Davies at fakultetet er bundet av taushetsplikt, og derfor ikke kan gå inn i detaljer. I etterkant sendte Universitas et formelt skriftlig dokument på vegne av Tok hvor han frigir UiO fra taushetsplikten. Til tross for muligheten til å kommentere enkeltsak, velger Davies å ikke gjøre det. Det begrunner hun i at “Instituttet aldri kommenterer enkeltsaker”.

“Vi synes det er leit om studenten opplever at han ikke har fått tilstrekkelig oppfølging. Vi kjenner oss imidlertid ikke fullt ut igjen i hans beskrivelse av situasjonen”, skriver hun.

Følelse av isolasjon

Tok vurderte både å skaffe advokathjelp og å gå til pressen for å få hjelp med saken sin. Dette var før han visste om Si fra-systemet.

– Jeg ville ha graden min og kunne ikke se noen annen utvei, forklarer han. Tok hevder at flere internasjonale studenter han kjenner har hatt lignende opplevelser om mangelfull oppfølging fra universitetet.

– Noen fikk nye veiledere midt i studieløpet og måtte jobbe med masteroppgavene sine hovedsakelig på egen hånd. Veiledningen de fikk var også begrenset.

– Fullførte de graden sin?

– Noen utsatte flere semestre. Noen forlot landet midt under masterprogrammet.

Tok spekulerer i om den manglende oppfølgingen er knyttet til at han har et utenlandsk navn. Selv tror han den dårlige oppfølgingen handler om at han er internasjonal student. Studiedirektør Davis understreker imidlertid den manglende støtten ikke handler om at Tok er internasjonal student.

«Manglende respons og støtte fra instituttet handler om kapasitetsproblemer i administrasjonen, og har ikke noe å gjøre med din status som internasjonal student», står det i brevet til Tok.

Å stå alene i det uten å få et svar, det er en veldig dårlig unnskyldning

Amine Fquihi, student og leder av International Students’ Union of Norway (ISU)

Også instituttleder Steinar Holden avviser Toks spekulasjoner, og understreker at instituttet legger stor vekt på likebehandling av alle studentene. «Vi skal gi faglig relevant veiledning for alle våre masterstudenter – helt uavhengig av bakgrunn».

I dag jobber 28-åringen fulltid som regnskapsfører i Oslo. Han har fremdeles ikke fullført masteroppgaven, men håper å fullføre inneværende vårsemester.

– Universitetet ble mer behjelpelige etter at jeg varslet i Si-fra-systemet. Jeg fikk en ny veileder, to år etter at jeg prøvde å kontakte dem.

– Dårlig unnskyldning

– Jeg vil virkelig ikke tro at dette har skjedd.

Det sier Amine Fquihi. Han er student og leder av International Students’ Union of Norway (ISU). Han er glad for at dette er første gang han hører om en slik situasjon.

Fquihi mener UiOs forklaring om at situasjonen bunner i et spørsmål om kapasitet, ikke holder mål.

– Det er ikke et argument. I det minste kan man kontakte studenten og informere at man ikke finner en veileder til ham. Men å stå alene i det uten å få et svar, det er en veldig dårlig unnskyldning, sier han på telefon til Universitas.

ISU jobber med de sosiale, politiske og akademiske interessene til internasjonale studenter i Norge. Fquihi understreker at dette er første gang han hører om situasjon lik Toks, men at de generelle kårene for internasjonale studenter i Norge kan og bør bedres.

Han sier at det er mange som vegrer seg for å spørre om hjelp, og peker på flere årsaker: å komme fra et land med et annet system, fra en annen kultur, en språkbarriere og hva han beskriver som et tungt byråkratisk system.

Fquihi eksemplifiserer med koronapandemien, da han erfarte at flere utenlandske studenter mistet jobben sin, men ikke visste at NAV tilbyr hjelp. Gjennom ISU gir de rådgivning til internasjonale studenter for å hjelpe dem inn i systemer. Han tror det kan bidra til at situasjoner som denne, unngås.

– Uansett hva som har skjedd, håper jeg universitetet beklager og fikser situasjonen, sier Fquihi.

Powered by Labrador CMS